En dæsj Operatak og en klype Tjuvholme

Vi bråbestemte oss søndag morgen: Vi drar til Oslo og får med oss minnekonserten. Været er oktober, uansett, – så da kan vi like godt være der som å sitte på hytta. Vips så hadde vi bestilt rom på Kochs, og plutselig satt vi i bilen.

Vi startet Oslo-dagen med lunsj på Lorry sammen med svogeren, som kom for å være sammen med oss. Så rulla vi ned til Operaen. Selv om vi er i Oslo relativt ofte, har vi nesten alltid et ærend. De vanlige turiststedene blir derfor liggende usett av våre øyne.

Fra taket der ser man hvordan det bygges og bygges langs vannet i Oslo. Boligblokker, forretningsbygg og hotell strekker seg oppover og utover rund baut.

Cruisebåtene ligger der, og det slo meg hvor liten Oslo er. Hvis man kommer som cruise-turist til Oslo, kan man se store deler av byen til fots, – og skulle man ha lyst på bare en liten bit av den, ligger Opera, Akershus og rådhus et par minutter unna.

Det er et fantastisk bygg. Helt utrolig, – og ideen med å åpne taket for folk flest, er bare så god. Her sto scenen til Sommeråpent klar for neste sending, folk satt og sto, og det er plass nok til alle.

Foajeen er nydelig. Det er noe med kontrastene mellom de myke og harde materialene, buene og de skarpe vinklene. Dette er et sånt rom som ikke er nøytralt eller likegyldig. Du merker at du er der.

Vi gikk inn for å se, og fordi Thv måtte på do (Ja, Jens, han har fotografert herretoilettene, så du kan få se hvordan de er.).

Da vi en gang syklet ut på Holmen for å se operaen i København, ble vi veldig skuffet. Ikke over operaen, for den fikk vi bare se utvendig, og det var da imponerende nok, men fordi den var fullstendig stengt og lukket. Kanskje var vi bare uheldige.

Det er noe av det jeg setter så stor pris på her hos oss: Det er åpent. Alle får komme inn. Man er velkommen. Men siden vi var i Oslo for å gå på minnekonsert, så så vi jo også paradokset.

Vi syklet videre, forbi cruisebåtene, under Akershus, bort til Rådhuskaia.

Der var de igang med lydsjekk og generalprøve, og i prinsippet kunne vi fått med oss selve konserten der og da.

Hvis du så konserten på TV, fikk du nok med deg åpningen: Trompetisten som spilte Mitt lille land fra taket på Rådhuset. Se på bildet under her, så ser du henne høyt der oppe på taket. Det var faktisk ganske betagende å stå der nede midt i den flotte lyden, – samtidig se henne som en liten figur der oppe.

Sånn halvveis ute i generalprøven (Der Jens Stoltenberg var erstattet av en lubben, lattermild fyr), syklet vi videre til Aker brygge og Tjuvholmen. Det var sistnevnte vi ville se. Oslo ligger rett tundt svingen, men vi har altså ikke vært der ute siden før de begynte å bygge det nye boligområdet.

Det er et fantastisk område. Man kan like det eller ikke, men det handler om hvilket blikk man skal ha. Vi snakket om at vi neppe ville like å bo der. For det første er det svindyrt, for det andre er det så nytt, at ingen ting har noen historie å fortelle. Det eneste måtte være Tjuvholmens historie, og den er jo spennende nok.

Men alt må være nytt en gang, og Tjuvholmens historie som boligområde begynner nå. Vi har vært veldig fascinert av Island brygge i København, og om man skal sammenligne, synes jeg Tjuvholmen kommer veldig heldig fra det, hvis det handler om å være Oslos svar på andre storbyers storslagne waterfront.

Den umiddelbare nærheten til vannet er fantastisk, – men midt i det supermoderne, hadde de klart å skape en slags lunhet. Små gater og smug med restauranter og butikker, lave vannfontener, båtplasser, solstoler – det var rett og slett ganske hyggelig.

Uansett hvor man bor, er folka det viktigste. Vi så i hvert fall noen som hadde det moro.

Vi tok oss en liten pause på rommet, før vi satte kursen mot Rådhusplassen igjen. Det regnet, men det gjorde ikke noe. Det var mye folk, og det var meningen. Jeg er sjelden på sånne store arrangementer, og hver gang blir jeg overrasket over hvor velorganisert alt er, hvor mange flinke folk det er i alle ledd. Konserten derimot, – den var ikke akkurat som forventet.

Sammen med kusinen rundet vi av kvelden i biblioteksbaren på Bristol. Så syklet vi oppover til Kochs i regnværet. Tenk at Oslo kan være så tom og stille en kveld midt på sommeren. Vi møtte færre biler og mennesker her enn det vi gjør på en gjennomsnittsnatt i Fredrikstad.

One response to “En dæsj Operatak og en klype Tjuvholme

  1. Tilbaketråkk: Besøk på kostymeloftet | Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s