Riga,- uten soloppgang, med balsam

Selv om vi har bil, valgte vi lokaltoget inn til Riga. Det er ei sånn melkerute, som stanser hele tiden, og korteste vei mellom to stasjoner er under 1 km. Det er fire mil til Riga, så da skjønner du at vi fikk en reise ut av det.

Jernbanestasjonen i Riga ligger like ved Gamlebyen, og det var dit vi hadde tenkt oss. Men først marked. Markedshallene i Riga kan minne om den i Gøteborg, – bare at her er det fire av dem, – fire gigantiske.

Vi begynte å lure: Bygde de virkelig sånne digre haller bare for å bedrive marked? Neppe!Thv satte seg selv på saken, og den var fort løst. Hallene er opprinnelig zeppelinerhaller, – noe som gjør det enda merkeligere. Zeppelinere var det jo ikke så mange av, – og deres tid her på jorden var kort. Noe sier meg at min kjære kommer til å fortelle meg mer om dette når han bare kommer hjem og kan bedrive litt detektivarbeid.

Nå var det ingen zeppelinere å se, men desto fler handelsboder. Det ble solgt fisk, kjøtt, klær, blomster, krydder, godteri, ost, – og sånn kunne jeg fortsatt. Vi gikk bare en kjapp sving gjennom for å kjenne på stemninga.

Vi ser ikke bare på varer. Morsomst er det å se på folk. Og de ser faktisk annerledes ut i Riga enn i Oslo. De under 40 kunne forveksles med nordmenn, – men med en gang de runder 40 ser de … østeuropeiske ut. Særlig damene. Det er noe med hårfrisyre, klær – de går i sånne husforklær når de er på jobb, sminke og hele greia.

Det er mye som er annerledes. Da vi kom bort til blomsterhavet utenfor hallene, så vi at de var kunstige alle som en, – og folk kjøpte villig vekk. At mange har dårlig økonomi er det ingen tvil om. Utenfor hallene satt eldre mennesker og solgte tre kurver jordbær, noen få kantareller, sine gamle brukte klær. Vi merker det på hotellet også. Verten passer på at det ikke ligger mer enn ett egg til hver gjest på frokostbordet. Hvet gang det kommer en ny gjest, løper han ut på kjøkkenet og henter et egg til, – men bare ett om gangen. Tenk om noen tok to!

Riga er en stor by, 700 000 innbyggere. Vi valgte oss Gamlebyen først, rett og slett fordi det var der de mest interessante museene lå, – og vi rakk to. Det første var Okkupasjonsmuseet. Det som kjent ikke særlig lenge siden den siste okkupasjonsmakten ga seg, så museet måtte nøedvendigvis være nytt. Hvis du skulle trenge et eksempel på at et bygg uttrykker sitt innhold, kan du bruke Okkupasjonsmuseet i Riga. Det så ut som en svart boks med pigger. Trø meg ikkje for nære, tenkte jeg, da jeg så det.

Og det er mange som har trødd Latvia for nære, hjelpes meg for en tragisk historie dette landet har. Det er liksom ingen grenser. Fascistisk diktatur, russere, nazister og russere igjen. Det har gått på repeat. Da vi gikk rundt i museet, tenkte jeg at det jammen er rart at Latvia har klart å forbli Latvia. I dag er forholdet mellom latviere og russere 60 – 40, og vi hører omtrent like mye latvisk som russisk når folk snakker rundt oss. Jeg skulle gjerne vite mer om hvordan forholdet er mellom disse folkegruppene. Det får også bli når vi kommer hjem. Sånn er det alltid når vi er på ferie. Nysgjerrigheten blir trigget, og først etter at vi har vært et sted, finner vi ut av det vi burde visst før vi dro.

Men så var det dette med å lære av historien. Nede i gata like ved Okkupasjonsmuseet passerte vi senere på dagen en politimann på vakt. Du ser ham så vidt til venstre på bildet over her. Han sto der om morgenen også, og vi spurte ham hvorfor han sto der han sto. Security, sa han, og kikket opp på den grå bygningen over gata. Syngagoge, tilføyde han, og det skulle liksom forklare alt. Og da hadde vi akkurat sett bilder og hørt om grusomheter begått mot latviske jøder i 1930 og 40 åra.

Museet var godt organisert og fortalte historien på en måte som gjorde det overkommelig for både voksne og barn. Dessuten var alle tekster oversatt til både engelsk og tysk. Det er mer enn man kan si om Historie og navigasjonsmuseet. Dette var et gammelt museum av den mer tradisjonelle typen. Vi fikk konstatert at det hadde vært stenalder i Latvia også, og så vandret vi gjennom hele historien. Men så var det dette med språket. Lite var oversatt, og det ødela mye av opplevelsen. Jeg mener, – når det ligger to avhugde hender i en monter sammen med en del religiøse artefakter, er det faktisk av betydning å vite om hendene tilhørte biskopen eller en straffet lommetyv (Det var det siste. Vi spurte.).

Og så var det Rådnuset og Svarthodenes hus, og Kruttårnet

og byens eldste hus (1400-tallet) og byens nest eldste hus (De lå forøvrig i en gruppe på tre, og blir kalt Tre brødre)

vakre fasader

trange gater

noe kaldt å drikke

og lunsj, – endelig lunsj. Ikke fordi vi var mer enn alminnelig sultne, men rett og slett fordi det var deilig å hvile bena. Når man går rundt i en by i åtte timer, så merkes det i bena. I hvert fall i mine ben. Lunsjen var av det bondske, tradisjonelle slaget: kjøtt, sauerkraut og stekte poteter. Godt og billig. Alt er jo billig her i Latvia. For dere, ja, – sa ei ung jente vi snakket med. Hun hadde deltatt som ungdomsparlamentariker på Lilly hammer en gang, og da hun oppdaget at en banan kostet 1 Lats holdt hun på å besvime. Du får en halv middag for 1 Lats her. I går handlet vi litt i et supermarked. Etter den kraftige lunsjen, ville vi bare ha litt brødmat på rommet om kvelden: 1 flaske vann, 1/2 liter juice, to grove pølser, to små bagetter, to bokser risifrutti, fire små kaker. Pris: under 40 kroner.

Etter lunsj var vi klare for mer, men det gikk i brosten og pene hus. Vi er ikke akkurat shoppere Thv og jeg, – men noe småtteri kjøpte vi jo.

Og så var det denne Rigabalsamen. Da jeg var ung, trodde jeg det dreide seg om et eller annet man skulle smøre på legemet, men sånn er det ikke. Rigabalsam egner seg kun til invortes bruk, – og Thv måtte prøve. Han svelget unna, og påsto at det smakte greit. Jammen kjøpte han ikke ei flaske også, så stikker du innom, får du sikkert smake. Jeg kommer ikke til å stå i den køen, for å si det sånn.

Det ble en lang dag, og togene gikk ikke like hyppig da vi skulle hjem. Men litt venting på perrongen er også en del av ferieopplevelsen. Ikke minst var det greit å kikke på en arkitektur som sender ut andre signaler og forteller om en helt annen tid enn den vi hadde vasset i inne i Gamlebyen.

Neste utflukt skal handel om noe helt annet.

Stikkord: Pils = Slott

8 responses to “Riga,- uten soloppgang, med balsam

  1. Var på guttetur til Riga for noen år siden og dette var et morsomt gjensyn. Vi var innom zeppelinerhallene en halvtimes trikketur fra sentrum og det virket som vi var tilbake til i Sovjettiden da jeg ble født. Jurmala var også spesiell. moro å ha opplevd, men.. Og alle må finne opp sin egen fryktelige urtemix. Rigabalsam intet unntak… Koselig!

  2. Du så flotte reisereferater! Jeg koser meg i solen i Skjærviken med dine siste innlegg!

    • Moro at noen leser dem da, 9nasophie. Snart er vi hjemme på Costa del Østfold vi også, men til tross for været, ga det faktisk mersmak.

  3. De to husene du har skrevet «vakre fasader» på syns jeg ser akkurat ut som (i hukommelsen) to hus på torget i Gamla Stan i Stockholm. Det er noe jeg har gått glipp av her, med arkitektur og påvirkning tenker jeg.

    • Jo da, – de ligner på dem i Stockholm, -men det er ikke så rart. Det har vært mye svensker her opp gjennom åra. Når vi er rundt på slott og sånn, spør de om vi er svenske. Det br vi helst ikke være, for alle slott og festninger har visst blitt frarøvet både det ene og det andre, gjenstander som nå er utstilt i svenske museer. Jeg skal vise noe sånt senere.

  4. Gamlebyen i Riga og i Stockholm har mye til felles, – men den i Riga er kanskje litt større.Til tross for at landet fortsatt er fattig er det godt å se at de klarer, og prioriterer å drive med oppussing, – i alle fall inne i Riga. Hvor rask oppussingen ute i Jarmala går vet jeg ikke. Det er 9 år siden jeg var i Riga, – og morsomt å se forandringene.

    Så dere huset med katten på taket?

    • Ja, og vi hørte historien om han som hadde snudd rompa på kattene ut mot gata, da han ble fornærma. Jeg kan godt forestille meg at det har skjedd mye i Riga på ni år.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s