Regn i Jurmala

Hva skal man egentlig med over tre mil hvit sandstrand når det regner? Ja, – si det. Den ligger nå der og venter på sol og badeballer, og i følge yr dukker begge deler opp på onsdag. Inntil da må vi finne på noen annet enn å leke badegjester.

Vi er i Jurmala, nemlig. Jurmala, som en gang het Riga Strand, – og da skjønner du hvor vi er. Byen er som en lang, tynn tarm klistret til stranda rundt Rigabukta, og du aner bare ikke hvor pent det er her. I gamle dager var dette rike russeres lekegrind. For omtrent hundre år siden ble det bygd hundrevis av vakre trevillaer her, noen små og mange kjempestore. Nesten alle har minst ett tårn, også de små.

Hvordan rike russere kunne holde seg med et sånt sted i Sovjettida er meg uforståelig. For her snakker vi ikke om deling av godene eller dyrking av det kollektive. Tvert imot. Husene er var privateide, og rammet inn av gjerder, som forteller at dette er ikke for hvem som helst.

Hotellet vårt har nok vært en sånn villa en gang. Det er lite og koselig. Utenfor vinduene til rommet vårt, ligger en kjempestor veranda. Den har vi ikke bruk for akkurat nå. Hotellverten oppfordret oss til å spise hos ham i kveld, og det kunne vi vel alltids. Det får bli med den ene gangen. Vi var de eneste gjestene i restauranten, og den unge kelnere fikk litt panikk i blikket da hun skjønte at vi ville ha mat. Allere de da vi så menyne, skjønte vi at de kunne trengt et besøk av Hellstrøm. Rydd i menyen, ville han sagt. To startere, to hovedretter og to desserter er nok. Her var spisekartet side opp og side ned med retter, og uten gjester må jo det være en umulighet. Det var det også. Vi bestilte kjøtt på italiensk vis, – med stekte poteter til. Det samme til begge, sa Thv. Etter tjue minutter kom maten, – en liten porsjon. Den stakkars unge kelneren ble helt på gråten da hun skjønte at hun hadde misforstått. Men hvordan var det mulig? To voksne mennesker midt i middagstiden, og så serverer hun en porsjon med en liten kjøttbit og noen dvaske pommes frittes. Vi spiste det vi fikk, og spedde på med litt kylling etterpå.

Ellers er hotellet søtt og hyggelig. Riktig nok er det alt annet enn det reklamen påstår, men det ligger midt i smørøyet, og hotellverten vet ikke hva godt han skal gjøre for oss. Han springer etter Thv og spør om vi trenger hjelp til noe, ordner togtider, går til nabohotellet for å fikse sykkelleie. Da får vi tilgi ham at han ikke har orden på middagene. Det finnes andre spisesteder.

Da var det noe annet lørdag kveld. Da var vi på en kosakkrrestaurant og fikk noe vi aldri har spist før. Morsomt. En rand med hakket lammekjøtt blandet med kål, koriander og annet krydder, var bakt inn i en slags deig, og så var hele greia kokt. Litt salat i midten var eneste tilbehør, men det smakte supergodt og vi ble mette.

Vi har gått tur, opp og ned, fram og tilbake. Gate etter gate omkranset av vakre villaer. Det gikk nedover med Jurmala på et tidspunkt, og veldig mange av husene står for fall. De råtner på rot, rett og slett, og det er jo merkelig. Et par hundre meter fra stranda ligger digre palasser overlatt til seg selv og været.

Det er ikke bare privathusene som er slitt. Selv den store, visstnok berømte konsertsalen har sett bedre dager. Alle husene er i tre, og det kan vi noe om. Malte trevegger i kombinasjon med salt havvind. Åh, – gjett om jeg kan noe om det. Konsertsalen ligger omtrent på stranda, – og det forklarer vel det meste.

Heldigvis har visst trenden snudd, og det er store rehabiliteringsprosjekter på gang. Det bygges og snekres over alt, og det er nok å ta i, for den som har overskudd. Lån kan de sikkert få, for vår egen bank, DNB er representert med et digert, nytt bankbygg. Ser man det. Ellers er både Rimi, Narvesen og Statoil å se over alt.

For at ikke de innpakkede husene skal se for stygge ut for forbipasserende, må entreprenørene dekorere fasadene, slik at det ser pent ut. På den måten får vi et innblikk i hvordan det en gang skal blir.

Du fikk visst bare en bitte liten smakebit av flotte hus i dag. Vi har jo så vidt ankommet. Før jeg er ferdig med denne ferien, tror jeg du kommer til å være lei av å se bilder av hus. Se på dette som en advarsel: Det kommer mer.

4 responses to “Regn i Jurmala

  1. Vi spiste kjempegod indisk på en restaurant midt i «gågata» i Jurmala.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s