Great expectations

Jeg har så store forventninger. Ikke til alle, selvfølgelig, – og sånn sett er det et kompliment til dem jeg har forventningene til. Det er dem jeg virkelig er glad i jeg forventer det mulige og umulige av. Når det gjelder alle andre, sitter jeg på gjerdet og håper å bli overrasket.

Først og fremst meg selv. Jeg har store forventninger til meg selv. Både hjemme og på jobben skal jeg strekke meg, yte mitt, ikke sutre, være en god kamerat, ta i et tak, avlaste andre. Men jeg får det jo ikke alltid til, absolutt ikke, og så blir jeg skuffet over meg selv, noen ganger litt deprimert og alltid veldig trist.

Særlig når jeg er sliten.

Men det er litt fint også. Jeg har så store, digre, enorme forventninger til dem jeg virkelig respekterer fordi jeg stoler på dem. Jeg vet hva de kan få til. Kanskje er det litt derfor jeg er så glad i dem. Det er klart, jeg er glad i dem av andre grunner også, men det er nok noe med at de er stålfolk, sånne man kan stole på, sånne som stiller opp og gjør sitt.

Jeg forventer at mannen skal se hele meg, og helst også innsiden av meg, sånn at han kan si og gjøre det jeg tenker at blir riktig. Vennene mine skal ta de gode, snille, moralske valgene, – sånn at jeg vet at jeg kan stole på dem. Sjefen min skal ha full oversikt, sørge for at alt blir riktig for absolutt alle hele tiden.

Intet mindre!

Sånn til vanlig går det greit at jeg og du og vi ikke når opp til mine forventninger. Jeg er ganske tilgivende både overfor meg selv, mannen, vennene og sjefen. Men ikke alltid. Når jeg er sliten og det røyner på, skjer det noe med meg. Jeg blir så hudløs, og jeg får et plagsomt skarpt syn for urett. Når livet og familien og jobben blir i meste laget, blir jeg full av bebreidelser, først selvbebreidelser. Jeg ligger våken om natten og anklager meg selv for gjort og ugjort, mest ugjort, – eller forresten, mest gjort. Og så er det de andre. Jeg tenker at hun jeg trodde var en venn, kanskje likevel bare er en omgangsvenn, – eller verre: en tomgangsvenn. Mannen får en taus kjæreste, som synes han er nærsynt og døv. Og sjefen – han lesser jeg på flere byrder enn han strengt tatt fortjener.

Og alt bare på grunn av mine store forventninger.

På sånne dager har vi strengt tatt ikke mye nytte av meg noen av oss.

7 responses to “Great expectations

  1. Sådan en kvinde kender jeg.

  2. Han va kje te ainna einn å henge hatten på.
    Ikkje så ijlle det heiller. Ijnnimeillom.

  3. Ja men NÅ er du ferdig…, for i år!🙂 husk det!

  4. Ja, æ meinte dæg.🙂 Ha fin sommar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s