Matematikk-takk

Så er vi der igjen, – den årlige runden med frustrasjon over norske elevers manglende matematikk-kunnskaper. Lærerne på videregående skole skylder på ungdomsskolen, og lærerne på ungdomsskolen skylder på barnetrinnet, – og jeg forstår ingen ting. Hvorfor i all verden er norske elever dårlige i matematikk? Hvorfor har de blitt dårligere? Jeg mener, – hodene er vel de samme? Noe må ha skjedd et eller annet sted på veien. Noe må ha skjedd som ikke er riktig.

Hva det er, vet jeg ikke, – men jeg tenker mye på det.

I klassen min er nivået i matematikk mildt sagt sprikende. Hele karakterskalaen, fra 1 til 6, blir brukt, og selv om vi har mange elever som er flinke i matte, noen særdeles flinke, er det alt for mange som sliter og får veldig dårlige resultater. Hvorfor får de det? Det er alt for enkelt å skylde på elevene. Det er vi voksne som former pedagogikken, bestemmer pensum, lager oppgaver og underviser. Når også oppegående, hardtarbeidende elever mislykkes i matte, elever som får toppresultater i andre fag, – da må noe være feil, og hva disse feilene består i, må noen kunne finne ut av. Fort!

Vi kan ikke ha det sånn!

Da klassen hadde tentamen nå i vår, gikk jeg rundt for å hjelpe til sammen med matematikklærerne. Jeg er ikke matematikklærer, nemlig, og jeg har aldri hatt stor suksess med tallene. Gode karakterer fikk jeg da jeg var elev, men den dype, inderlige forståelsen hadde jeg nok ikke. Likevel kan jeg jo hjelpe mine håpefulle små, når det røyner på.

Jeg skulle gjerne ha sett en matematikktentamen fra 1974, da jeg var fjorten år. Hva var det forventet at vi skulle kunne? Har noe endret seg? Jeg husker ikke. Mine elever har bare gått ett år på ungdomsskolen, og det er langt igjen til eksamen. I delprøve 1 (den uten kalkulator og skriftlige hjelpemidler) skulle de vise at de kunne matematikkbegreper (produkt, median, typetall), runde av tall, løse ligninger og oppgaver med brøk og prosent, konstruere enkle geometriske figurer og tekstoppgaver som involverte ligninger, brøk og prosent.

Vi hadde ikke mer enn kommet igang med delprøve 2, før det dukket opp et problem, et ord. Ett ord! Det var mange ord i delprøve 2. Hele den første siden var en tekst om Titanic. De fleste av elevene hadde fått med seg at det er 100 år siden Titanic forliste, for andre var det likevel en godt bevart hemmelighet. Jeg så med skepsis på tekstmengden, og sendte noen tanker til klassens dyslektikere.

Hvor mange år er det siden Titanic forliste?

    Forliste?

Jeg trodde ordet var kjent, og jeg var helt overbevist om at de fleste i hvert fall ville forstå hva det var ut fra sammenhengen. Det er 54 elever i klassen. Fem av disse spurte hva forliste betyr.

Deler av oppgaven var av beste Kva las du no-type: Hvor mange mennesker var det totalt ombord i den første turen med Titanic? I teksten kunne de lese at det var 1324 passasjerer og 882 mannskap. Forsto de ikke ordet mannskap? Trodde de det var passasjerantallet de ble spurt om? Jeg vet ikke, men flere elever mente svaret måtte være 1324.

Noen begynte å undre seg over tallene. I teksten får vi vite at mellom 1350 og 1512 personer omkom, mens bare 705 overlevde. Spørsmålene var mange. Henger ikke disse tallene sammen? Hvis de vet hvor mange som var ombord, og nøyaktig hvor mange som overlevde, – vet de ikke da også nøyaktig hvor mange som omkom? At jeg hvisket at det handlet om et usikkert antall som gikk ombord, at det kunne være blindpassasjerer, trigget bare mer nysgjerrighet: Men hvorfor skriver de ikke mellom 1300 og 1500 omkomne? Hvor kommer for eksempel det presise tallet 1512 fra? Jeg må si jeg lurte på det selv, – men dårligst likte jeg at sånne spørsmål tok fokus bort fra regnestykkene.

Og sånn gikk dagen. De regnet og svettet, og innimellom spiste og drakk de litt.

Kostholdet skal ikke få skylda for de dårlige resultatene. Det er lenge siden tentamensmaten besto av brus og sjokolade. Nå er det matpakker og frukt som gjelder, selv om det fortsatt er unger som kommer til både tentamen og eksamen uten verken vått eller tørt i sekken. Noen tyr til en liten smule doping, uten at vi vet hvilken effekt det har på resultatene.

Delprøve 2 besto utelukkende av tekstoppgaver. Etter at de hadde svart på spørsmål hentet direkte fra teksten på side en, skulle det regnes. Titanics forlis er et godt utgangspunkt for å lage matematikkoppgaver, og mange sider ved skipet og dets reise ble gjenstand for oppgaver. Igjen skulle det regnes med prosent: Hvor mange prosent av dem som var ombord i Titanic overlevde? Så skulle de regne om fra cm til fot og km/h til knop. Kullforbruk pr uke skulle regnes ut og antall km pr døgn. Så var det pengene. Pund og kroner skulle sammenlignes, og priser skulle regnes om. Prosentregning må til, og den ble flettet inn oppgaver med legeringen i skipets stålplater.

Et sted ute i delprøve 2 slapp man Skipet som ikke kunne synke, men da var flere elever allerede på vei til bunns. Det var det tid for de vanlige oppgavene igjen. Det ble mer prosent og mer arealberegning, brøker og ligninger dukket opp igjen, og så var det tid for potenser og algebra. Helt til slutt skulle regnearket på plass så de fikk vist at de kunne finne både typetall og medianer.

Og det gikk altså ikke så veldig bra. Dessverre gjorde det ikke det. Gjennomsnittskarakteren på trinnet, 159 elever, var 3,3.

Handler dette om lærere med for dårlig utdanning, om foreldre som ikke er bevisste på å lære barna sine elementære ord og begreper, om unger som ikke gidder jobbe, om for få matematikktimer, om for ordrike prøver? Hva skulle ha vært gjort tidligere? Hva skulle lærerne på barnetrinnet ha gjort? Hva skulle foreldrene ha gjort? Hva skulle lærebokforfatterne og oppgavelagerne tenkt på?

Og viktigst av alt: Hva skal vi gjøre?

Jeg aner ikke. Det eneste jeg vet er at det må være noe annet enn det vi gjør nå.

9 responses to “Matematikk-takk

  1. Matematikkens forlis!

    Det var et tankevækkende indlegg. Jeg har likevel en kort kommentar. Jeg finder en forklaring på manglende entusiasme for matematikken i filosofien. Hende, eller ham, der spurgte «Hvor kommer det præcise tal 1512 fra» var meget tænksom og det er set fra mit synspunkt spot-on: Man er nødt til at sætte tvivl ved matematikkens forudsætninger.

    Hvis man tæller får eller druknede, gør man et kunstgreb, man lader tykke og tynde, børn og gravide kvinder tælle som 1 druknet. 1 sjæl. Hvis vi har fem æbler, er vi heldige hvis de er lige store og smager lige godt alle sammen.

    At regne burde være let, men kasseapparater, bankomater, lommeregnere, computere m.v. har gjort at mange tænker: Det er noget vi kan overlade til maskiner. Derfor bliver spørgsmålet: «Hvor kommer tallene fra» og «hvor meget af verden kan vi forklare med tal?»

    Når man har gjort sig klart, at tallene er en menneskelig opfindelse, så kan manipulation med tallene bedre forstås «i dybden». Tallene er utroligt effektive til beregning af positioner med GPS og til at finde vej – men regnestykkerne bag er komplicerede. Jeg tror egentlig at mange af regnestykkerne med Titanics rute, vægt, personer m.v. er så fulde af uafklarede følelser at man er nødt til at bruge andre eksempler til regneøvelser, måske noget mere optimistisk, som fx. «Et skib er 200 sømil fra en ø med brygge og 300 sømil fra en havn, har 200 liter brændstof og sejler 1 sømil pr. liter … Skal han sejle til havn eller brygge?»

    Det er ikke så håpløs en opgave. Lav selv flere komplikationer i opgaven, og det begynder at blive spændende: Modvind, strøm, omslag i vejret …

    Nådada, det var min korte kommentar😉

  2. Det høres ut til at denne typen oppgaver krever mye matte-selvtillit og eksamensteknikk? Hvis de vet, av erfaring, at det er fullt mulig å redusere tilsynelatende kaos til nokså enkle problemer, så går det kanskje greiere enn hvis det de vet aller best om matematikk, er at karaktersnittet er mye dårligere enn i alle andre fag? Matematikken du beskriver er jo ikke vanskelig i seg selv, med mindre en da får aldri så lite panikk?

  3. lisbeth58bula

    Ja jeg er ikke lærer i matematikk, men engelsk-kravene har da sannelig gått kraftig opp i løpet av de siste 20 årene, -DET vet jeg ihvertfall. Men hvilke grunner som gjøe at elever gjør det forholdsvis godt i engelsk men ikke så bra i engelsk er vel vanskelig å svare på rett og slett fordi det må være mange svar…
    EN ting er sikkert: Denne uka er vanvittig travel, så tavel at selv det hyggeligste blir som å dras gjennom den gammeldagse klesrulla! Jeg holder omtent pusten og kniper igjen øyene og håper det snart er over, rett og slett! (jeg har visst bikka 50, ja…)

    • Vi har det sånn på denne tida av året, Lisbeth. Det er sånn det er. Avslutninger, karakterføring, rydding og vasking og fuglene vet av klasserom, fraværsføring, stryking av ferieklær, baking, festfiksing. Men vi overlever, og til fredag er det over.

      • lisbeth58bula

        Da kneler jeg og kjøler panna mot linoleumen, tenker jeg!

      • Det rekker jeg ikke på fredag. Er med i festkomiteen på jobben og skal lage potetsalat til 40 – 50 – 60 mennesker, vet ikke helt ennå. Og så er det fest. Lørdag formiddag forsvinner jeg ut i verden på ferie, – og da …

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s