Ord som klør i øret

Jeg var sensor i går – på en skole langt borte. Ti unger var oppe i norsk muntlig. Det er like moro hver gang,- og jeg går alltid hjem med noe som klør i øret, noen ord satt sammen sånn at de ikke glemmes med det første.

Han sa klart fra at han ikke syntes det var særlig stas med muntlig eksamen i norsk, – alle andre fag ville vært bedre, mente han. Han hadde trukket Kjærlighet og kjønnsroller og valgt to tekster, – en klassisk, en ny. Ny og ny, – men nyere enn den klassiske i hvert fall: En vietnamesisk dukke, – ei novelle om det velstående paret som har alt, nesten alt. Det eneste de mangler før de er i mål med et komplett og vellykket liv er et barn. Når barnet kommer fra landet langt borte, viser det seg å være et barn som passer dårlig inn i drømmen om den perfekte familien.

Jeg har aldri trodd helt på den novella, men skitt au.

Han likte ikke litteratur. Han ville helst ikke lese. Norsk på skolen var skitt.

Sa han!

Men kroppen og iveren og pusten og engasjementet viste at det ikke stemte.

De vil vise at de har alt, at de er rike, liksom. Men du er ikke rik, selv om du kan kjøpe noe billig fra Asia, vet du, – sa han.

Du er ikke rik, selv om du kan kjøpe noe billig fra Asia? spurte jeg. Hva mener du med det

Han mente veldig, veldig mye med det. Og alt han mente fortalte han oss. Han mente noe om barn og voksnes roller i familien. Han mente noe om adopsjon. Han mente noe om ting. Han mente noe om kjærlighet. Han mente noe om mye.

Det er fint å være sensor i norsk.

Jeg tror han også oppdaget at det var litt fint å være kandidat.

Og ennå klør det litt i øret mitt.

4 responses to “Ord som klør i øret

  1. Jeg tenker mer og mer at det må være veldig givende å være lærer. Ikke for undervisningen i seg selv, men for å tyvlytte til de unges livssyn og forståelse av samfunnet. Vi kan lære mye av å lytte til en generasjon vi selv ikke tilhører.

  2. Jeg syns at det ofte er de som sier at de ikke liker å lese som har de mest spennende tankene om litteraturen vi leser. Spesielt om de har fått noen til å lese for seg, så de ikke har brukt masse energi på å få ordene inn i hodet.

    • Enig, Mona. De som har dette indre blikket for det sanselige, – de har det uavhengig av om de er skoleflinke, om de leser mye. Nå øves vel sansen opp om man leser mye, men umiddelbarheten som disse ungene har, – den er der. Jeg har flere sånne elever i klassen min, og de er et pluss å ha i klassen når det bedrives «litterær samtale».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s