Hva er det med meg og tivoli?

Jeg vet ikke om jeg likte tivoli da jeg var barn. Det gjorde jeg helt sikkert. Ikke at jeg kan huska et jeg noen gang var på tivoli. Jo, forresten, en gang. Det var satt opp et tivoli i lia ved Grønlifjellet, der hvor innfartsåra går nå, og jeg kan huske en sånn karusell med stoler som hang i kjettinger og svevde fort, fort rundt høyt der oppe. Det så livsfarlig ut, og var det nok sikkert også.

Nå liker jeg i hvert fall ikke tivoli. Hvorfor vet jeg ikke, men det gir meg en sånn møkkete, krypende følelse av bakfyll og halvvåte klær midt oppe i fargesprakende karuseller, luftgevær og bamser.

Velg en premie fra øverste hylle.

Klamme campingvogner og radiobiler, seig, søt lukt av sukkerspinn og damer med mye sminke. Og så regner det. Det regner alltid på tivoli. Regn og store sølepytter og spøkelsestog.

Det kan hende det handler om noe så enkelt som at jeg er snobbete. Jeg vet jo at jeg har noen snobbete sider, og noen ganger stikker de fram sitt stygge fjes. Kanskje mine gamle snobberier har funnet ut at tivoli er et passende offer.

Noen jeg kjenner elsker tivoli høyere enn jeg misliker dem. Det er grunnen til at jeg av og til, med mange års mellomrom, vasser i tomme pappbeger midt mellom tivolibodene, midt i pop corn-lukt og glorete lykkehjul. Det regner, selvfølgelig regner det, men mine to små er ville av lykke. De kjører karuseller og radiobiler og berg og dal-bane mens de hviner av fryd, – og et lite øyeblikk kan jeg se skjønnheten i det og glede meg med dem.

Før vi går hjem, får de en diger, rosa candy floss.

Advertisements

5 responses to “Hva er det med meg og tivoli?

  1. Det snobbete hænger sammen med irritation over at dekorationerne spiller på den barnlige uuddannede side, tror jeg. Noget med at kunne se tivoliet som det vel ser ud når folk er gået og maskinerne ruster i regnvejret. Noget med

    Man kan godt forestille sig at et experimentarium – fysik-lære som underholdning – kunne overtage tivoli-rollen, hvis experimentarium havde samme ressourcer til at bygge rutsche-baner/rollercoaster, radiobiler og lignende 🙂

    Tænk hvis man kunne komme op og køre i en dinosaurus 🙂

    Men i Tivoli må man glæde sig over børnenes glade smil og kroppens morskab ved at mærke tyngdekraften og intertien.

  2. Surprise – det skjulte du altså meget godt, da vi var i Tivoli sammen sidste år, hahahha…… 😉

    • Åh nei, Jens, – det handler nok ikke om Tivolig i København. Dit går jeg faktisk frivilig. Her snakker vi om omreisende tivolier i regnvær, og det er noe ganske annet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s