De man sjelden ser

Venner man bare ser et par ganger i året er også venner. Gode venner. Desto hyggeligere når man møtes. Først en skravletur rundt vollene i Gamlebyen som oppvarming. Noen oppsummering er unødendig. Brikkene smetter liksom på plass med en gang vi ser hverandre.

Det hele skulle ende med en kopp kaffe og en vaffel på byens hyggeligste café. Et par timer, tenkte jeg kanskje det skulle vare. I stedet ble det både ett og tre glass vin, litt mat og prat til et godt stykke etter stengetid.

Som vanlig etter et sånt møte, tenker jeg at det skal gå kortere tid til neste gang jeg ser sjeldne venner. Planen er i hvert fall klare: Om temmelig nøyaktig tre måneder har jeg planer om en rotur, som skal ende på ei øy der jeg vet jeg vil finne minst en av dem.

4 responses to “De man sjelden ser

  1. Sådan er det med rigtige venner – det gør ikke så meget, at man kun ses et par gange om året, for man kan straks tage tråden op fra sidst.

  2. Jeg sier som Halvtdan Sivertsen: «Hver gang vi møtes, har vi det bra, vi er venner for livet, sånne er gode å ha».
    Det har absolutt ikke noe å si med frekvensen, om vennskapet er godt eller ei. Deilig å kjenne at man ikke trenger å forklare så mye, kontakten er der straks likevel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s