Gyllent hverdagsøyeblikk

Tirsdag. Ukas maratondag. Først dobbelttime samfunnsfag med gruppe Blå, så to ganger dobbelttime med gruppe Rød. Samfunnsfag. Vi har nesten bare dobbelttimer hos oss. 90 minutter tre ganger om dagen, og jeg skjønner ikke hvordan vi rakk noe i gamle dager, den gang vi bare underviste i 45 minutter om gangen.

Det er veldig effektivt med lange økter, men 90 minutters intens undervisning er lenge for både store og små. Skal det gå bra, må ungene være samarbeidsvillige. Det er mine unger nesten alltid. Og så må jeg varierer undervisninga. Jeg hadde mange planer for gruppe Rød i dag. Først måtte vi jo snakke om en viss rettssak og en viss person. Det tok sin halvtime, for mange mente og tenkte mye. Så måtte jeg dele ut de siste tekstene jeg har rettet, og minne dem som ennå ikke har levert alt de skal om at de skulle skrive etter klokka to i dag. Da har vi leksetid. Ett kapittel høytlesing fra romanen vi leser ble det også tid til.

Og så var det samfunnsfag, historie, Den industrielle revolusjon. Elevene har gjort oppgaver, og i dag skulle vi oppsummere. Ord ble forklart, innovasjon, patent, og så lå fokuset på sammenhengen mellom ulike faktorer i Den industrielle revolusjon. Begreper som kapital, maskiner, energi, råvarer, arbeidskraft, transport og markeder skulle vris og vrenges.

Etter 90 intense minutter var det lunsj. I siste økt skulle vi prate om forholdet mellom tilhørighet til samfunnsklasse og dødelighet på 1700-tallet, – og paralleller skulle trekkes til vår tid, paralleller som skulle komme til å overraske elevene.

Nok å gjøre, med andre ord. Men moro, – veldig, veldig moro!

På vei inn i klasserommet etter lunsj, så jeg at Jørn bar på en gitar. Han hadde brukt lunsjpausen til å øve før skolens veldedighetskonsert neste uke. Spill litt for oss, da, sa jeg. Kan jeg vel, sa Jørn, og vips så rigget han seg til på den høye krakken, stemte gitaren og spilte en vakker liten melodi for lydhøre medelever og en lærer med varme hjerterøtter.

Et gyllent lite hverdagsøyeblikk.

Det er så fint å være lærer for åttendeklassingene mine, at dere aner det bare ikke.

14 responses to “Gyllent hverdagsøyeblikk

  1. lisbeth58bula

    Siden jeg har 7klassinger i år etter år , om ikke annet i engelsk, men også andre fag år om annet, så vet jeg hvor artig det kan være! Vi har også tre 90 minutters bolker hos oss, men i år gikk vi tilbake til 45 min. engelsk timer for å se… Jeg blir helt stressa, jeg. Og så trist å ikke rekke annet enn å se på ny tekstlekse og jobbe litt rundt det den første timen i uka. Nei- jeg liker de lange timene der jeg kan legge opp til variasjon mellom muntlig, lesing, lytting, arbeidsoppgaver, spill- og ungene holder ut uten problemer, for det meste.

    • Jeg kan huske da jeg nesten bare hadde 45-minuttere og en og annen dobbelttime. Aldri mer! Det er mange fordeler med lange økter, og sjefen har til og med regnet ut at vi sparer like mange minutter som blir hele RLE-faget til del bare ved at vi halverer antallet oppstarter og avslutninger.

  2. mmm.. deilig. Takk for at du deler.🙂

  3. Hos oss heter det økter, og én økt = 2 x 45 minutter. Det er drepen å bli avspist med halvøkter, for da rekker man virkelig nesten ingenting. Samtidig må man jo tenke litt på dramaturgien i disse øktene, særlig hvis man får tildelt to økter etter hverandre.

    Jeg blir litt sånn gladsvimmel av å lese om hva dere er gjennom i løpet av en dag.🙂

    • Vi kaller det faktisk økter vi også, Hanne. Jeg tenkte bare at det ikke var en vanlig term for dem som ikke tråkker skoler.

      Og visst er det drepen. Jeg har en og annen 45-minutter, og det er bare et pust i sivet. Gjett om det er utfordrende med dramaturgien i åttende klasse. Det er nettopp derfor jeg har så stor variasjon i ei økt. Vi har det også ganske liberalt i forhold til å ta seg en tur på do, hente vann osv. Når læreren gjennomgår nytt stoff eller det er dialog, skal de være på plass, men det er lov å strekke på bena når det røyner på. Og nå skal det sies: Gjengen min henger glatt med på 90 minutter forelesning, men det krever at temaet inviterer til spørsmål og diskusjon, og at jeg byr på illustrasjoner i form av filmsnutter, musikk, anekdoter eller noe annet som lager variasjoner i spenningskurven.

      • Apropos økter; mine personlige assistenter arbeider også økter, enten det dreier seg om å være på jobb i tre, syv, eller ni timer. Valget av begrepet «økt» er fra min side et helt bevisst et ønske om å fjerne evt asossiasjoner til helsevesenet. Det oppleves svært kleint for meg om assistentene skulle snakke om å bytte vakt, komme på vakt, etc.
        Samtidig så har ikke assistentene mine som oppgave å legge meg om kvelden, heller. De _assisterer_ meg med å innta horisontalen.😉

      • Men drømmene dine får de aldri, Kiristi🙂

        Vi har nok ikke den samme motivasjonen for å bruke ordet økt. Det har vi kanskje ikke behov for. Men du har jo helt rett i at valg av ord er veldig viktig. Jeg har lagt merke til at sønnen min konsekvent omtaler dem han assisterer i hjemmesykepleien i Oslo som «brukere».

        Ha en fin dag.

      • Du får nok gi poden noe input om hvor skummelt og stigmatiserende det er med merkelapper.🙂
        Lurer på om de husker på at denne «brukern» er noens sønn, bror, onkel, ektefelle, pappa, elsker, nabo, kollega, medstudent, sjef, mv. At haun er en velger, skattebetaler, kunde, .. ja, en fullverdig borger. Og om de ansatte i møte med «brukern» evner å se hele mennesket, og ikke bare en diagnose og et assistansebehov ..
        Mine pers. assistenter har en helt annen og mer total respekt for meg enn ansatte i hjemmetjenesten (med det mener jeg ikke å rette kritikk), og det tror jeg nok har sammenheng med at de nettopp ser og opplever alle de ulike rollene, hele mennesket (på godt og vondt).

  4. Jeg vet at poden er veldig klar over hvilken makt ordene har. Klart han husker at brukerne av hjemmesykepleien er vanlige borgere. Jeg tror ikke det er noe å huske, brukere av hjemmesykepleien er som andre folk for ham. Nå er det jo ikke mye han kan si om dem han jobber sammen med, men han forteller for eksempel at det er hyggelig å prate med folk som har levd lenge, som har opplevd mye, som kan fortelle ham om historiske selvopplevde hendelser han har lest om i historieboka. Han snakker også mye generelt om hvordan det er å trenge hjelp av andre, irriterer seg over utålmodige drosjesjåfører, for stramme tidsskjemaer osv. For ham er dette en ekstrajobb mens han studerer, og kompetansen stammer derfor bare fra fem års praksis og diverse kurs.

    Du har jeg en helt spesiell erfaring med dette, Kirsti, – og jeg vet at det er en kampsak og ikke minst en jobb for deg. Min erfaring er veldig liten. Thvs gamle tante hadde hjemmesykepleie her i Fredrikstad de siste årene hun levde, og dem traff jeg en gang eller to i uka. Det var forskjell på dem som kom, og hun trivdes bedre med noen enn andre. Stort sett var hun imidlertid veldig fornøyd. Jeg husker at en av sykepleierne hadde en litt sånn «stakkars, gamle, lille deg-holdning»; -men det var bare den ene. De andre var både profesjonelle og hyggelige.

    Noen ganger trenger man ord for å fortelle hvem det er snakk om, og hvis ordet brukes om en svak gruppe, vil det etter en stund forandre valør og kunne oppleves av noen som negativt, stigmatiserende, – uten at man umiddelbart skal mistenke at ordet skjuler negative holdninger. Men ord må vi bruke. Sist han brukte ordet «bruker» var på søndag. Jeg ringte ham, og fikk vite at han satt i bilen. Vi pratet litt, og så sa han: «Nå må jeg legge på mamma, jeg har kommet fram til en bruker og skal skynde meg inn.» Da fungerer det ordet godt, synes jeg.

    Jeg var forøvrig inne hos deg her om dagen, og fant flere ting jeg vil lese. Det er litt travelt akkurat nå, men «I’ll be back».

    God helg.

  5. Emilie Johnsen

    Hhaa, Jørn faktisk🙂

    • Jepp, – Jørn, faktisk. Jeg måtte jo finne på et navn, – dere skal jo liksom være litt anonyme her på bloggen min, da vet du. Jørn er et bra navn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s