En død tiur og andre ville dyr

Det er pappa som har skutt den, tiuren vi skulle ha til middag i går. På nyttårsaften hadde han tilberedt søskenbarnet til den vi fikk, og det hadde vært rikelig med mat til fem personer, påsto han. Fem personer? spurte jeg, – og hadde mine tvil. Den lille pakka med fugleliket så ikke særlig stor ut, og da jeg veide den, stoppet den på 1.5 kg, og det var med innmat. Vi skulle være seks personer til bords, og jeg stolte ikke helt på faderens forsikringer, – og heldigvis for det.

Det bleke kadaveret som lå på kjøkkenbenken min minnnet ikke mye om tiurleik og struttende halefjør, – men så var det heller ikke røyer han skulle imponere i går kveld, fjørkreet. Jeg fikk ut gørra og delte den vakkert opp i porsjonsstykker. Alt ble brunet, og skrog og lår kokt i melk til det var mørt og fint. Brystfiletene ventet jeg med til vi hadde satt oss til bords. Da fikk de 15 – 20 minutter i en varm ovn, og da de kom ut var de perfekte, litt rosa innerst og med stekefarge på utsiden.

Men mye var det ikke, og jeg var glad jeg hadde ei fin rådyrstek i ei gryte ved siden av. Vi skulle ikke sulte.

Selv om gjestene er naboene, nærmest for familiemedlemmer å regne, er det alltid litt å ordne når man skal ha flere enn to til middag, – og det kan fort bli en lørdag med mas og stress. Man må tross alt vaske doen før de kommer. Løsningen er å stå opp tidlig, og det gjorde vi: 07.30. var vi på bena. Mat ble fikset, pavlova bakt og bord dekket. Vips så var vi ferdige, og det ble tid til både aviser og kaffe i solveggen.

Jeg liker å gå sånn og pusle med borddekking og pynt. Og ja, – du har rett: Det er en utstoppa tiur du ser der ved enden av bordet. Et lite humoristisk innslag er ikke å forakte. Bordet ble pent, særlig da formiddagssola skinte innover det.

Det har vært ganske vårlig denne uka, og egentlig ble bordet litt mye vinter og skog og mørketid, – men det passet altså så godt til menyen, og da får vårbordet vente til neste anledning. Pussig nok ble den ørlille tiuren nesten mat nok til oss seks. Kanskje gjorde forretten susen, og ovnsbakte rotgrønnsaker med chevre, poteter og kraftig saus bidrar også.

Noen ganger er jeg veldig asosial. Jeg vil helst være inne, hjemme, alene. Akkurat nå har jeg visst en litt sosial fase, og da er det best å utnytte det før nesten tørke setter inn.

Et biprodukt av å ha hatt gjester er at huset er noenlunde på stang. Kanskje, kanskje klarer vi å holde hverdagsrotet fra hånden resten av uka. Det hadde vært en fin bonus.

3 responses to “En død tiur og andre ville dyr

  1. Fantastisk menu!
    Jeg har endnu aldrig smagt tjur.
    Er smagen lidt som fasan?

    • Ikke som fasan, Farmer. Den smakte mer som rype, faktisk. Kjøttet så ganske lyst ut før tilbereding, men mørknet i stekeprosessen. Godt var det uansett. Rådyrsteka smakte også.

  2. Rype. Ja det kunne jeg forestille mig. Langt bredere smagsbillede end fasanen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s