Kjære sjef

– er det greit at jeg ikke kommer på jobben til mandag? Du skjønner, – det passer liksom ikke helt inn i mitt skjema akkurat nå. Det er så mye annet som trekker. Jeg har for eksempel fått for vane å drikke en liten vino verano sånn i ellevetida på formiddagen, og det harmonerer dårlig med samfunnsfag i 8B; og av en eller annen grunn trekker krimboka mi mer enn leselosskjemaene akkurat nå i februar. I mars tror jeg derimot jeg ville være veldig motivert for mer lødig lesestoff. Kanskje!

Nå må du ikke tro at det lille glasset betyr at jeg har slått meg på flaska. Du behøver ikke koble inn AKAN riktig ennå, og jeg er sunn så det holder ellers også. Fortsatt er det for eksempel mye lekker fisk jeg ikke har spist, og det er også en grunn til at jeg gjerne vil utsette ferien litt. Sånne fisker har vi bare i bassenget vårt på skolen, og de fiskene spiser vi jo ikke.

Selv om elevene stadig klager over at det er kaldt inne på skolen, er jeg slett ikke enig. Vi har det varmt nok for meg. Inne! Ute derimot. Det er jo en helt annen sak. Her hvor jeg er har vi hatt stekende varm julisommervær i dag. Og vindstille. Noe penere kan jeg ikke si at jeg har blitt, men betydelig brunere, – på utsiden, altså. Og så har jeg badet i det lille bassenget vårt. Det var riktig nok ganske kaldt i vannet, men det måtte til, – så varmt som det var på land.

Du skjønner, vi har eget basseng også. Nesten eget, da. Vi bor nemlig inne i et vakkert bungalowområde, og her er det fem små basseng spredd utover mellom husene, og det nærmeste ligger rett utenfor vår lille hage. Noe basseng ble det jo aldri på skolen vår, så du har liksom ikke noe å lokke med der heller. Inne har vi også alt vi trenger. Nå betaler du meg så godt at pengene rekker til restaurantbesøk både før og etter, men nå som jeg vurderer å bli igjen her nede i sommerlandet, er det godt at vi har eget kjøkken. De du ser på bildet er kokken og stuepika mi. Meg mangles intet.

Hvis du synes det er vanskelig å gi meg fri sånn just like that, – så kunne vi jo kalle det et etterudanningsprosjekt. Rett før ferien avsluttet jeg temaet Indre og ytre krefter sammen med klassen min, og geologien sto i sentrum. Det gjør den her også, kan du si. I dag har vi vært en ettermiddagstur oppe i fjellene, og det var så mye geologi at det nesten tok pusten fra meg. Særlig når vi kjørte nedover. Ett sted tok jeg med noen prøver av en turkis sten, og den kunne jeg tenke meg å bruke litt tid på å utforske. Hvis det er greit for deg, altså.

Det er mye kulturhistorie her også, og jeg forsøker så godt jeg kan å sette meg inn i det meste. For elevenes skyld, selvfølgelig. Akkurat nå holder jeg på med et fotoprosjekt, og jeg kan rett og slett ikke se hvordan jeg skal kunne presse det inn, hvis jeg må møte i grønn fløy på mandag morgen. Man kan ikke rekke alt heller. Det gjelder å prioritere.

Jeg driver altså og fotograferer dører og vinduer rundt om på øya her. Det er ei stor øy, så jeg blir neppe ferdig denne uka. Kanskje ikke neste heller. Særlig interessert er jeg i alle art noveau-detaljene, og sånt tar tid og krefter. Det forstår du sikkert.

Kjenner jeg deg rett, så tenker du at jeg i det minste vil ha godt av å komme tilbake for å gjenoppta mine sosiale relasjoner på lærerværelset, men heller ikke der behøver du å bekymre deg. Alt er ivaretatt. For det første har jeg med meg halve slekta nedover. Dessuten viste det seg at en musikervenn av en ungdomsvenn bor vegg i vegg med oss, og så blir det alltids en prat over gjerdet. Og nå i kveld banket plutselig Carina på døra vår, sånn plutselig.

Nå vet ikke du hvem Carina er, men hun er altså en av dem som fyller inn de sosiale hullene. Jeg vet ikke om du har vært her nede, men det holder også å gå inn på en hvilken som helst brun cafe, så er man midt i flokken. Jeg går gjerne inn på sånne cafeer.

Det er klart jeg skal komme tilbake på jobben, det sier seg selv. Spørsmålet er bare om det må skje allerede i neste uke. Både du og jeg vet at det er femti effektive lærere som fyker hit og dit på skolen. En fra eller til kan ikke gjøre så mye, tenker jeg. Og klassen min klarer seg. De siste tekstene de leverte skal jeg rette her nede. Hallo, – vi har da Internett! Ellers skal de ha en prøve på tirsdag, og det kan teamkollegene mine ordne. Prøven ligger ferdig kopiert på pulten min, oppe til venstre. Neste emne i norsken er eventyr og sagn, og det klarer de selv. Du vet jo at de jobber og strever enten jeg er der eller ikke, og opplegget er klart. Jeg laster bare forelesningspowerpointen opp i Fronter sammen med temaoppgavene, og så fyrer de løs. En av oppgavene er en dramatiseringsoppgave, men den kan vel du gå opp for å evaluere? Det må jo være moro for deg å komme litt bort fra budsjetter og søknader en stakket stund. Synes du ikke?

Nå som tiden er i ferd med å renne ut for meg, får jeg rett og slett litt panikk. Det er en by jeg har så lyst til å se, skjønner du. Hvis jeg må reise hjem før helga, blir den liggende uten at jeg har besøkt den, og gudene vet om den fortsatt er der neste gang jeg kommer hit. Det skjer jo så mye i verden akkurat nå. Og så er det denne sola da, og vinen, og bassenget, og stranda og alt det andre som er hyggelig viktig.

Du skjønner det sikkert, sjef. Jeg vet du gjør det. Du pleier alltid skjønne hva som er best for meg, så det går nok bra denne gangen også.

Takkskarruha!

20 responses to “Kjære sjef

  1. HAHAHAHAHA dette innlegget var strålende!!! Håper du får positivt svar på søknaden din!! Jeg skjønner deg såååå godt!! (ps. er redd han bare fyker rundt på vidda og ikke engang er i nærheten av et lite nett engang hehe..) Vi sees nærmere påske da Hege!

    • Nei, han leser nok ikke her, Heidi. Kjenner jeg han rett, er han ute i løypa med planker under bena før vi andre har sagt solkrem.

  2. *Stjernedryss* til deg for dette innlegget og takk for en god latter🙂🙂

    Har full forståelse for søknaden din! Jeg har følt meg snytt for mye «godteri» om jeg skulle vært på holmen kun 1 uke. Nyt i alle fall de dagene dere har!

  3. Jeg håber du har en forstående chef🙂
    Tak for et dejligt indlæg !

  4. Herlig, Hege!
    Ja, Heidi har sikkert rett; sjefen din er født med Fridtjof Nansen-syndrom og er blant de nordmenn som tiltrekkes av hvite vidder og bare MÅ gå på ski. Men brått har han en i-klædd liggende i sekken! Vi andre koser oss imidlertid her i Fredrikstadtåka og skal snart begynne å heie på krokusen. Du kommer garantert hjem (…uansett når du velger å forlate paradiset der nede…) til bittesmå spirer i hagen ;-D

    • Jo da, han er glad i det hvite, for å si det sånn. Det blir nok fint å komme hjem også, og krokusen ligger bare og venter, – og utestua mi og rosene og middagene på verandaen. Det er håp.

  5. Herlig innlegg, Hege.
    Bedre argumentasjon kan vel ikke din overordnede stå for? Håper søknaden blir innvilget.

    Og ja, jeg ser dere lar dere friste i super- og grønnsaksmarkedene, og kokkelering i kjøkkenet.

  6. Takk for et artig innlegg.Humret meg gjennom det hele.
    Siden jeg regner med at søknaden ikke blir innvilget kanskje dere skulle be om permisjon ett år og få dere jobb på en av de mange norske skolene i Spania.Det hadde vært noe det tenker jeg!
    Kos dere videre med sola og tinto de verano’en.
    Hils familien fra meg.

    • Vi har nok tenkt tanken, Grethe, men så er det bare det at vi elsker den jobben vi allerede har. Skolen min, elevene mine, kollegene mine, sjefen min – alt er bare best, og jeg er alt for mye trygghetsnarkoman til å forlate det, selv for et år. Mamma hilser tilbake.

  7. Kan du skrive brev til sjefedamen min også? Jeg kunne trenge litt sol.

  8. Sissel Andersen

    Dine tekster er alltid en fryd å lese, Hege. En tur innom din blogg er alltid på programmet før jeg logger av om kvelden. Deilig med dine små hverdagsepistler! Fortsatt god ferie – her i fylket har vi vinterferie til uka og jeg er en av dem som tar med «plankene» til fjells. Men de får skarp konkurranse av radio, strikketøy og bøker! (Og kanskje jeg får bruk for litt solkrem også…..)

    • Så hyggelig at du sier det, Sissel. Jeg skriver jo ikke bare for meg. Bak i hodet har jeg en leser eller to, – og du er jo en av dem.

  9. Ja det var et morsomt indlegg – og meget passende kunne man så spørge, hvorfor den globale opvarmning skulle være en katastrofe – nå spøg til side. Det er dejlige billeder. Du kan måske bruge dem til indledning i en time om at åbne døre til andre kulturer🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s