Jeg kommer med blesten

Det blåser her. Det har til dels blåst veldig. Og selv om termometeret viser 21 grader og sola skinner, så blir det ikke svømmebassengvær når det blåser små og store kattunger.

Når bassengkanten ikke frister, drar vi på tur. I går var det Puerto de Mogan som ble beæret med vårt besøk. Vi ruslet rundt og så på folk og blomster og sukkende broer og seilbåter og sånt, men når man har vært der for et år siden og det er fullt av folk, så holder det med en formiddag og sole til lunsj. Likevel tenkte jeg på deg, Heidi, da jeg tok dette bildet. Her har du vøri, – både du og kællen og båten!

I dag kjørte vi inn til Las Palmas. Der inne i Gamlebyen, mellom varme stenmurer, var det lunt og godt, og vinden merket vi ikke noe til. Siden mamma var med, gjorde vi en reprise på Columbushuset og hilste på papegøyene hans; og igjen drømte jeg meg bort i et av mange hus som kler meg usedvanlig godt.

Vi havnet også på et innendørs marked. Der solgte de alt mulig spiselig, og det er særlig fornøyelig å se på fiskediskene. Fiskene ser liksom litt frekkere ut enn de norske, mer overlegne, liksom.

Men flottest var grønnsaksdiskene. De bugnet av spiselige varer og sterke farger.

På plassen foran katedralen var det varmt og godt i sola. Der satte mamma seg til sammen med alle duene, og så dura vi avsted for å finne en vinkjeller vi mente vi visste hvor var. Den fant vi ikke.

I stedet havnet vi i en annen, mindre kirke. Der var det lite vin å få kjøpt, verken av det slaget som gjøres av vann eller de mer vanlige gjort på druer. Det var likevel nok å se på.

Vi hadde med oss hvert vårt kamera i dag, og det var morsomt. Både Thv og jeg har sansen for bygningsdetaljer, og særlig for dører og vinduer. I dag har vi fotografert den ene flottere enn den andre, og kanskje spanderer jeg en egen post på dem når jeg kommer hjem.

Lunsjen inntok vi på ei lokal kneipe. Selv om ingen ting er særlig dyrt her, var det ikke uventa at lunsjen i dag kostet omtrent tretti prosent av den vi fikk i Mogan i går. Sånn er det bare. Og godt smakte det med tjukke skiver tortilla, fiskekroketter og salat.

Jeg har egentlig tid og lyst til å fortelle dere mye mer, men så var det denne Internetten da. I dag har vi hatt besøk av tekniker, men det hjalp så lite. Skal vi på nett må vi sitte utendørs foran resepsjonen, og da helst etter mørkets frambrudd. Sånt blir det lite skriving av, i hvert fall når det blåser.

Nå i ettermiddag har det forresten vært stille, og jammen fikk vi ikke litt supervarme på solsengene. Det må gjerne bli mer.

Reklamer

6 responses to “Jeg kommer med blesten

  1. Sikke farver ! Virkelig en sansebombe 🙂
    Forsat god ferie 🙂

  2. Jeg lengter… Til Mogan… Det er MITT paradis 😉 Flott i Las Palmas også, men hos meg senkes pulsen og skuldrene best i Mogan.

    Herlig variasjon i bildene dine. Og den grønnsaksdisken skulle jeg gjerne hatt i nærmiljøet. Lunsjen på den lokale kneipen er også fristende. Og du; det finnes mange lokale kneiper i Mogan og der får man rimelig mat. Menu del dia (dagens) er som regel veldig et kjempetilbud. I havnen er det rådyrt på de fleste restauranter!

    Jeg sier også ja takk til en egen post med kanariske dører og vinduer 🙂

    Fortsatt god ferie!

    • Jeg har skjønt at du er ei Moganjente, Randi. Vi synes også det er fint der, men når man bare er på besøk, så blir det liksom bare til at man rusler litt rundt i havna. Bilder med kanariske dører kommer nok.

  3. Så godt å se at dere får mye ut av G.C. selv om det blåser – for det gjør det ofte der nede.. joda vi har vært der og jeg får alltid gåsehud av bilder fra havnene vi kjenner såååå godt! Da vi skulle seile fra sydsiden, runt hornet og opp forbi flyplassen og til Las Palmas skulle vi nesten ikke ha kommet oss opp, sånn blåste det! I sterk motvind måtte vi bruke alt vi hadde av duk og motor for å presse oss fram mot vinden og det tok timesvis – nesten som å kjempe mot Goliat.. men til slutt seg vi forbi og kom oss til Las Palmas! En utrolig fin by som du beskriver og i mathallene du har bilde av kjøpte vi alt vi trengte av de lekre grønnsakene vi måtte ha med oss over dammen til Amerika! Minner, minner, minner det er jo det vi skal ha med oss på gamlehjemmet – er det ikke hehe. Kos dere videre!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s