Min katt den har tre kanter

Vi skulle ikke ha flere katter i livet vårt. Når sant skal sies, feiret Thv den siste kattens død. Det høres ille ut, men hadde du blitt vekket fem ganger hver natt av en hylende katt som vekslet mellom å sitte inne og skrike at han ville ut, og sitte under soveromsvinduet og skrike at han ville inn, – da kan det hende du hadde feiret du også.

Ingen flere katter, altså.

Men så var det Gustav da, katta til naboen. Da han fant ut at han ville adoptere oss, så ble det bare sånn. Han startet som husvenn, kom oftere og oftere på besøk og vips så hadde han meldt adresseforandring til folkeregisteret, og det helt uten å spørre oss.

Og så var det Puselus. Han mottok vi riktig nok frivillig under løfte om hurtig avliving ved nakkeskudd om han ikke overholdt husets regler: Katter skal holde kjeft om natta, tisse ute og være snill mot barn. Puselus bryter ingen regler, og han er rett og slett den perfekte katt.

Det siste halve året har vi hatt to katter. De har brukt tiden godt, men ingen ting haster. Puselus har det i hodet. Han er intelligent og kjapp. For ham tok det to minutter å lære å bruke ei katteluke, men han nøler litt engstelig før han hopper ned fra vinduskarmen. Han har rett og slett motorikk som et grantre. Gustav er tett som et brød. Før Puselus kom med sine pedagogiske evner, var han ikke i stand til å forstå en kattedør. Etter at Puselus hadde kurset ham i to måneder gled det endelig inn i pappskallen.

Nå har vi to katter som ordner sin inngang og utgangs selv.

De går rundt her med avmålt vennlighet. Maten deler de på, og de unngår åpne konfrontasjoner. Noen ganger ypper den ene seg litt, de knurrer og stritter litt med pelsen, men det går fort over. Vi har god plass, så det er helt unødvendig at de deler leie. Den siste tiden har de imidlertid vist visse tendenser til å sove sammen, i samme rom, under samme bord, i samme sofa. Man kan jo lure på hvorfor.

I går skjedde det noe nytt. Selv om de kunne velge mellom 140 kvadratmeter og en kjeller, opptil flere senger, to sofaer eller i det minste hver sin ende av samme sofa, – så valgte de den intime løsningen. Begge to elsker å ligge på pledd, og nå var tiden inne til å dele. Det morsomme var at ingen av dem ville være ved det. Der lå de tett, tett sammen, men begge lot som om de ikke visste at den andre var der. De stirret demonstrativt hver sin vei, bort mot veggen, opp i taket. Hodene ble vridd i unaturlige posisjoner bare for at de skulle slippe å se hverandre inn i øynene. De slappet absolutt ikke av. De la ikke ned hodene. De sov ikke.

De ville bare være sammen, koste hva det ville.

Hva blir det neste?

10 responses to “Min katt den har tre kanter

  1. Kroppsvarme er nok deilig for katter om vinteren også.😉

  2. :-))) Fornøyelig lesing!

  3. Kjenner jeg er bittelitt misunnelig på livet med kattene dine, Hege.Flotte er de.
    Hadde nok hatt en av den sorten – om bare ikke patriarken var så allergisk.

    God kveld, der øst.

  4. Hæ hæ- de er søde og lidt skøre🙂

  5. Katter er katter og uunnværlige. Tror jeg.
    Her er det bare en, men det er i alle fall ingen tvil om hvem som er sjef, konge og keiser.
    Han tolerer et par av samme arten, den ene får komme inn, men må gå etter kort tid og en andre får bare lov å spise.

    Deilige Gustav og Puselus. De trives nok sammen, tross alt.
    Ha en koselig kattekveld.🙂

    • Vi skulle jo ikke ha flere, mormor, – men det er sant som du sier: De er litt uunnværlige. Gustav er veldig gammel og ikke helt i form. Når han tar kvelden for siste gang, tror jeg nok vi får en katt til. Hvis vi først skal ha katt, vil vi ha to.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s