Daily Archives: 25.01.12

Ingvild Hedemann Rishøi – en ny oppdagelse

Mens jeg har gått her og tråkket i unger, lego og lekser, har tankene mine vært på Litteraturhuset i Oslo. Jeg skulle så gjerne ha vært der akkurat i kveld og hørt Hans Olav Brenner og Ingvild Hedemann Risøi snakke om Kunsten å skrive.

Hans Olav Brenner har jeg som kjent oppdaget for lenge siden, men Ingvild Rishøi er et ganske nytt bekjentskap, et bekjentskap jeg langt fra er klok på, en ny forfatter med nye tekster, som jeg går her og sutter på, uten å finne ut annet enn at de smaker godt på en litt sånn vond måte.

Jeg møtte henne for første gang i fjor. En kollega anbefalte novella Jimmy sa, – og jeg var solgt. Det var elevene mine også. Jimmy sa er en slags novelle, en slags monolog det tar tre kvarter å lese høyt, mens tiendeklassinger sitter stille med hodene interessert på skakke og følger med. Jimmy er en ung gutt som jobber i parkvesenet, på en kirkegård, og det er kjente tomter for meg. Gjennom en lang arbeidsdag forteller Jimmy livshistorien sin til ei jente han jobber sammen med, – og det er bare så fint alt sammen! Jimmy vokste opp sammen med mor og storesøster, og hele tiden kjente han at noe var galt, det var noe som ikke stemte i familien hans, – og det stemmer det, det er noe som ikke stemmer i familien til Jimmy; der er det livsløgner så det holder, og elevene mine koblet fort Jimmy med Hedvig. Plutselig hadde de mye å snakke om og mye å tenke med.

Jimmy sa står i novellesamlingen La stå som kom i 2007. I fjor kom Historien om fru Berg, en ny novellesamling.

Egentlig har jeg bare lyst til å si løp og kjøp, og så la det være med det. Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal beskrive disse tekstene, for dette er annerledes enn alt annet jeg har lest. Det er noe dvelende ved dem, noe autentisk på en merkelig måte. Det handler ofte om relasjoner mellom folk, vanlige folk, vanlige relasjoner skildret med et knapt, vanlig språk, vanlig som i hverdagslig. Det er det lille livet som skildres, det litt såre, noen ganger hjerteskjærende lille livet, og Ingvild Rishøi får dette lille livet til å bli veldig stort. Mye blir holdt tilbake, lite blir avslørt og det tar tid før stemningene i tekstene fører til forståelse av hva den enkelte teksten handler om. Æsj, – dette blir jo bare rot. Løp og kjøp! Underliggjøring, sa norsklæreren min på lærerskolen. Underliggjøring, – men uten at vi skal blande inn vanskelige russere av den grunn. Mest av alt er det så inderlig sårt og vart. Jeg blir sånn gladtrist når jeg leser disse novellene, litt melankolsk, liksom.

Det er mange som setter pris på Ingvild Hedeman Rishøi. I 2011 ble hun nominert til Brageprisen og nå nettopp fikk hun Språklig samlings litteraturpris for sitt folkelige og radikale bokmål. Vel fortjent alt sammen.

Sa jeg at fru Berg er en hamster?