LEGO – LEGA?

Jeg er lei av å diskutere kjønn og leker med unge foreldre. Jeg kommer ingen vei uansett, og oppnår bare å bli stemplet som en hysterisk, overivrig gammelfeminist. Vi lever på hver vår klode de unge foreldrene og jeg. Der vi for tjue år siden etterstrebet kjønnsnøytrale klær og leker til våre små, synes dagens foreldre det er naturlig at man ikke kan kjøpe klær før 3-D ultralyden har avslørt om babyen kommer med eller uten tut, at barnebøker er fargekodet i rosa og blått, så ingen skal være i tvil om hvem de er beregnet på og det ville være pinlig om lillebror lekte med en rosa rangle.

Diskusjonen om LEGO Friends har lagt seg for denne gangen, og lite kom det ut av det. Det er pussig at verden faktisk går bakover på noen områder. Noen ganger lurer jeg på om alt vi drev med var forgjeves, noe latterlig forhistorisk uten positiv betydning.

Men her på hjemmebane er det fortsatt vi som finner fram lekene, – og LEGO har vi mer enn nok av. På loftet har vi pakket bort over 20 kilo med gamle klosser, en vending fra 1960-tallet og en fra 1980-tallet. Ikke en rosa kloss er å se. Da ungene hadde fått nok av snø og uteliv, satte vi bare et par dunker klosser foran dem, og så var det fred på jord for oss voksne.

To jenter og en gutt lekte side om side. Dette er barn av sin tid, en karategutt og to små prinsesser som synes tiaraer og rosa kjoler gir livet mening. Over alt får de velge mellom det blå og det rosa, bare ikke når de er hos oss. Her er det bare gammeldags LEGO å leke med, og det handler for det meste om klosser i sterke farger. Både han og hun ville ha den fineste bilen, de beste klossene og flest menneskefigurer. De bygget hus alle sammen, gjenkjennelige hus med mennesker inni. Rolleleken går ut på å leke familie, familie med bil. Så langt vi kunne se, var det ingen forskjell på leken.

Kakao med krem likte de alle tre.

19 responses to “LEGO – LEGA?

  1. Høres bra ut

    Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, om abstinenser og PMS

  2. Sett denne? http://www.ketchupmamman.se/2012/01/valkommen-till-verkligheten-flickor/

    Mvh også hysterisk gammelfeminist, åpenbart.😉

  3. engsmella

    Jeg er så enig med deg og synes det hele er BEDRØVELIG. Hvordan (og hvorfor) i alle dager kom vi hit? Det er så en får lyst til å spole tilbake til 1982 eller deromkring.

    • Jeg vet ikke hvordan vi kom hit. Det jeg ser, er at mange ser ut til å mene at menn og kvinner er så likestilte i Norge at det ikke spiller noen rolle lenger. Jeg er uenig.

      • engsmella

        Jeg er også uenig – og om vi oppnår likestilling mellom kjønnene, kan jeg fortsatt ikke forstå hvorfor noen farger og noen aktiviteter skal være forbeholdt den ene eller den andre kjønnskategorien. Hvorfor skal farger og aktiviteter signalisere kjønn? Jeg anser at det er begrensende. Dessuten ser mitt bilde av likestilling ut slik at vi ikke er likestilte når vi har ulike normalitetsmaler for kjønnene, så her går argumentasjonen min i ring.

      • Jeg har hentet unger i barnehage i seksten år (Hjelpes meg!) og jeg ser en klar forskjell når det gjelder nettopp det med klær som skaper begrensninger. I de senere åra har mange jenter gått i skjørt, pyntet seg i prinsessegreier osv. Det er klart det hemmer den utforskende, klatrende leken. Ei prinsesse vil stort sett være ren og pen. Heldigvis glemmer de det også innimellom og hiver seg utpå. Likevel er det noe hemmende med det.

  4. Jeg tænker ofte, at jeg er ved at blive gammel- for de unge familier tager valg, jeg ikke fatter !

  5. Ja, det er en underlig bagvendt udvikling – afspejler det mon marketingfolks verdensbillede? Men de laver vel det som sælger? Hvorfor sælger det? Hm..

    Der er heldigvis flere, som synes det bliver for lyserødt: http://www.pinkstinks.co.uk/ – det er opmuntrende, synes jeg.

  6. – en ting vi har gjort herhjemme, da vores piger var små (og faktisk fik det helt vænnet os af med): at se TV2, som er reklame-tv. Meget lyserød hhv. macho-legetøjsreklame før og efter børneprogrammer.
    Der er osse massiv reklame for børn på gratis-spil-netsider. Meget hellere købe Pedersen og Findus computerspil – og så undgå online med små meget letpåvirkelige folk.

    • Og det merkelige er jo at reklame som retter seg direkte mot barn er forbudt her i Norge. Likevel ser vi det samme på kommersielle kanaler her.

  7. Eg er snart småbarnsmor, men ikkje så ung lenger då😉 Likevel: vi veit ikkje kjønn på Mini, og om vi hadde visst det hadde handelen gått i grønt, brunt kvitt og mørkeblått uansett. Rett og slett fordi vi ikkje veit kjønn på den neste uansett, og eg har ingen planar om å kjøpe alt ein gong til… Så ikkje alle er rosa og lyseblå! Det finst faktisk verken rosa eller lyseblått i noko av det vi har til våre ungar. Næraste eg kjem er eit syrinfarga pledd, og det skal ungen bruke om det er tut eller ikkje tut. Men så er eg nyfeminist, og erklært sådan.

    • Gratulerer med barn i magen, Jorunn. Nå er det ellers ikke sånn at jeg har noe imot rosa som farge. Lille M fyker rundt i rosa tyll og tiaraer rett som det er. Det handler mer om at alt har blitt så enspora, at jenter skal være så veldig jenter, at valga for jentene blir færre og færre – noe vårt arbeidsliv kan komme til å få problemer med om noen år.

  8. Eg likar ikkje fargen, så det er no greit nok, likar ikkje søte ting generelt. Men prinsipielt er eg sterk motstandar av fargekoding av barn. Og vi ser alt at jenter vel meir tradisjonelt enn før. Mitt mål som forelder er at mine ungar skal ha mot til å gjere det dei vil, om det er å studere eller ta over garden. Men utviklinga vi ser no er ganske skremmande, og det er noko fleire av oss halvgamle småbarnsmødrene har lagt merke til og snakka om… Men så lenge døtrene våre kjem springande og skal vere prinsesser og jenter og så veldig, veldig jentete, så har vi ikkje så mykje å stille opp med føler vi. For prøv å få ein 3 åring til å gje opp Miss Kitty og tiara fordi dei blir lenka i eit kjønnsrollemønster som vi har arbeidd for å bli kvitt i 150 år…

    • Det er vanskelig dette her. For ei lita jente kan det være verre å være hun som er helt annerledes, hun med de gærne foreldrene som insisterer på uni-sex-klær. Likevel velger vi å holde igjen så lenge som mulig her i huset, men vi har altså ikke heltidsbarn lenger. Vi kjøper stort sett uni-sex, og så gir vi etter av og til og kjøper noe søtt og yndig, – og det er jammen også fint. Det er merkelig å tenke på at da datteren min (f 1984) gikk i barnehagen var snekkerbukser og busserull det vanlige for både gutter og jenter. Du kunne sjelden se om tøyet i garderoben tilhørte en gutt eller ei jente. Sånn er det avgjort ikke nå. La oss bare håpe at i hvert fall noen av prinsessene blir ingeniører. Jeg hørte i Dagsrevyen i dag at det er stor mangel på sånne.

  9. Reaktionerne er så meget stærkere efter at denne tjej-bølge flyder ind over os. Jeg husker at nogle kvinder sagde at de følte sig snydt for deres feminine sider, mon ikke det er årsagen til denne bølge af pastelfarvet legetøj? Samt selvfølgelig Barbie-dukkens popularitet, som antyder at der er et marked og penge at tjene.

    Men jeg synes at den svenske Egalia og andre tendenser viser, at drengene også gerne vil lege med pastelfarver, fine kostumer og så videre.

    Kampen for ligestilling bliver meget sværere fremover. Der var vel ingen, som troede at den var slut?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s