Plaza

Jeg elsker å bo på hotell. Det er noe med det nye og fremmede, luksusen, alle menneskene, tempoet, gjennomstrømmingen av folk.

Når vi er på ferie bor vi ikke alltid på hotell. Denne gangen var det kurs, og det var Utdanningsdirektoratet som inviterte oss til Oslo Plaza. Riktig nok var det ikke mange våkne timene jeg tilbragte på rommet mitt, men det skadet ikke at det var stort og fint. Bare synd jeg ikke hadde noen å dele det med.

Eller kanskje ikke. For det er noe deilig med å ha et sånt rom helt for seg selv. Ingen forstyrrelser, bare TV, ei god bok og et dypt og deilig badekar.

Plaza er ei marurtue av arbeidere. Hver gang noe skal organiseres eller mat skal fortæres, så er de der, alle arbeidsmaurene. Et forelesningslokale blir forvandlet til en lekker middagssalong på noen ganske få strakser, og et lite rom blir stort, mens du er ute og henter deg en kopp kaffe. Jeg så ikke annet enn at maskineriet fungerte optimalt.

Jeg spurte en av de ansatte om det var en god arbeidsplass, og det syntes han det var. Men de hadde vanvittig mye å gjøre. Da vi startet opp var vi over 500 ansatte, fortalte han. Du skal få meg til å tro at de har nok å henge fingrene i. Vi la merke til at det var helt andre og ganske unge mennesker som serverte oss til frokost, enn dem vi møtte senere på dagen. Frokostmenneskene har visstnok ikke fulle stillinger, og veldig mange av dem så ut til å være av asiatisk opprinnelse. Ved lunsj- og middagsserveringen var det mer voksne folk, og de fleste av dem var født langt fra Asia. Hyggelige og effektive var de alle sammen, med ett unntak. Jeg er litt fristet av å nevne navnet hans, men jeg skal la det være. En eldre servitør hadde visst fått nok sånn ved lunsjtider den siste dagen. Han kjeftet og smelte på gjestene så det halve kunne vært nok. Kanskje han var sliten. Han ble i hvert fall raskt tilgitt av lærere som vet hva det vil si at strikken av og til kan ryke i møte med kundene.

Maten vi fikk til lunsj og middag var av det slaget vi vanligvis spiser til fest: Kveite, gravet rensdyr, andebryst, – for ikke å snakke om de lekre dessertene. Det smakte godt, var lekkert presentert og ble servert kjapt og smidig. Det er flinke folk på Plaza.

Når man er på kurs, vanker det kaffe og mellommåltider i pausene. Vanligvis er det store, fete wienerbrød og noen fruktkurver som akkompagnerer kaffetårene. På Plaza hadde de i stedet noe de kalte Brain food, – et konsept vi satte stor pris på. I løpet av tre dager tror jeg vi fikk seks sånne mellommåltider, og alle var ulike. Det var bitte små porsjoner med hjernemat: Noen superdelikate frukt- og bærbiter, bitte små muffins med masse bær, minbanankaker, kesam med gryn, bær og hakka nøtter, yoghurt med tørka frukter og nøtter; veldig godt og delikat alt sammen, og ingen av rettene inneholdt store mengder sukker eller fett.


Jeg er ingen festløve, – det var det ingen som var på dette kurset, til det hadde vi det for travelt om morgenen. Men en liten tur i Skybaren var det plass til etter middag. Der oppe var det fullt av folk. På dagtid ser det ganske tørt ut, men om natten lyser hele Oslo opp utenfor vinduene langt der nede.

Jeg tenker at det må være moro å jobbe på et sånt hotell. Det er et stor maskineri, og alle tannhjula er avhengige av hverandre hvis det skal gå rundt. Tempoet er høyt og det er nok å gjøre. Samtidig fulgte jeg med på de som jobbet sammen, og så at den sosiale faktoren er høy. De har det tydeligvis moro på jobb. La oss bare håpe de får den lønna de fortjener.

12 responses to “Plaza

  1. Høres veldig fint ut. Det er deilig å bo på hotell – noe av det beste jeg vet.

    Jeg tror jeg må gjøre det mer.

  2. Skal arrangere inspirasjonskonferanse i april. Bar med den ideen med hjernemat

  3. Så deilig!! Skulle gjerne vært der jeg også gitt! Men man kan ikke være med på alt her i verden!🙂

    Takk for kommentar på vaskerommet mitt!! Håper det skal fortsette å bli praktisk i tiden framover også!🙂

  4. Jammen ikke dumt altså. Har vært mye på Plaza på kurs osv men ikke sovet der.

  5. Jeg nyter også å bo på hotell. Sikkert fordi det er ikke er så ofte.

  6. Jeg tror det også er en av årsakene til at jeg elsker det, men det er mye anne togså.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s