Ny Giv, – svære greier

Jeg har akkurat kommet hjem fra tre intense dager i Oslo. Det var Kunnskapsdepartementet som inviterte Ny Giv-lærere til Oslo for å gi årets Ny Giv et skikkelig avspark. Ny Giv handler i korthet om å redusere frafallet av elever fra videregående skole. Flere og flere elever slutter i videregående. De gjør feil valg, de henger ikke med faglig, de finner seg ikke til rette i kulturen eller hva det nå må være som gjør at de mister motivasjonen. Det er ingen bombe når forskerne forteller oss hvem som er i risikosonen. Elever med mindre enn 2.5 grunnskolepoeng har under 10 % sjanse for å fullføre, og det er disse elevene som nå skal få et eget tilbud i vårsemesteret i tiende klasse. De 10% lavest presterende elevene i hver kommune skal få et eget tilbud 8 – 10 timer pr uke. Svake hjemmeforhold og stort fravær er to kriterier som også skal kvalifisere for deltagelse i Ny Giv.

Selv om det er hundre år siden sist jeg var på overnattingskurs, har jeg deltatt på ulike dagskurs flere ganger de siste årene. Et kurs som går over noen få timer eller en dag, burde være kort og to the point. Sånn er det ofte ikke, og vi lærere er ikke alltid like fornøyde med de kursa vi får. Et vanlig ankepunkt er at kursholderen aldri kommer skikkelig ut av innledninga. Det som skal være en kort teoribakgrunn ender opp i presentasjon av forskning og teorier, som skal begrunne en eller annen metode. Metoden ser vi mindre til.

Hva da med tre dager på kurs? Sikkert mye teori, tenkte jeg. Antagelig god tid. Jeg tok feil. Fra vi begynte tirsdag kl 09.00. til kl tre i dag, har vi hatt et tett, tett program. Tidsmarginene har vært små, det har vært intenst og vi har løpt fra grupperom til forelesningssal til langt utpå ettermiddagen. Og her var det ingen som undervurderte oss. I stedet ble det forutsatt at vi kunne det elementære, og etter noen få setninger om teoretisk bakgrunn, kjørte de på med ideer til praktiske metoder. Hvilke metoder finnes for å hjelpe lesesvake elever med å komme inn i fagtekster? Hvordan kan vi øke elevenes leseforståelse? Hvilke metoder finnes for kreativ skriving? Hva finnes av ny litteratur for lesesvak ungdom? Hvilken betydning har relasjonene mellom lærer og elev? Hvordan bygger vi gode relasjoner? Det var stort dette her, mye større enn jeg var klar over, og jeg føler ansvaret. Fra hver skole møtte en filolog og en realist. Mens jeg lærte mer om norskfaglige aktiviteter, var kollegaen min i gang med matematikk. Han var like begeistret som jeg var.

Foreleserne kom fra Lesenteret, Skrivesenteret og herfra og derfra. Flinke, pasjonerte folk som snakket på inn- og utpust, og det kan jeg like. Her var det ingen som suttet på setningene og dvelte ved hvert ord: Det gikk unna i høyt tempo. Selv om du ikke er lærer, anbefaler jeg deg å gå inn på nettstedene til disse sentraene. Her er det mye interessant å lese for andre enn lærere.

Jeg er full av gode ideer som kommer til å finne veien inn i klasserommet mitt allerede nå i januar. Den store utfordringa blir å få formidlet tre intense dager til de kollegene som ikke har vært på kurs.

Nå er jeg sliten og både hode, sjel og mage er fulle. Med så mange lærere samlet på et sted, blir det mange fine samtaler og mye moro, – og så er det hotellmaten da. Den skal jeg fortelle om i morgen.

4 responses to “Ny Giv, – svære greier

  1. Kjenner igjen dette med med lite nytte rent metodemessig på ulike kurs. Spesielt kurs av kort varighet. Så godt for deg å oppleve det motsatte.

    Av førstnevnt grunn velger jeg ofte bort slike typer kurs, fordi jeg faglig sett syns jeg får lite utbytte. Det blir for genelet.
    Riktignok kan det være nyttig og trivelig å møte andre kollegaer i kurssammenheng, ha tid til fagprat og snakk i lunsjpausene osv.

  2. Bare et apropos fra et annet fag

    Klienten selv og utenom-terapeutiske faktorer (betyr 40%)
    Relasjonen, terapeut/klient (betyr 30 %)
    Håp og forventninger (beyr 15 %)
    Teknikk eller terapimodell (betyr 15 %)
    (Røkenes & Hansen, Bære eller briste, Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker, 2010)

    Manskal alltid være forsiktig med tall og menneskelige forhold, men jeg syns det er interessant at teknikken man benytter har forholdsvis lite å si, og at personen selv og relasjonen til terapeuten har så mye å si for utfallet av en psykoterapi.
    Hvordan dette blir i klasserommet og i forhold til den enkelte elev, vet jeg ikke, men nevner det som et apropos til «kjørte de på med ideer til praktiske metoder. «

    • Ikke noe av det du refererer til her overrasker meg så veldig, Kamelryttersken. Relasjonsfaktoren ble også sterkt fokusert disse dagene. Saken er bare den at dette også handler om elever med dårlige leseferdigheter, altså ferdigheter i å lære fra fagtekster. Selv om vi er lærere, er vi ikke alltid gode nok til å finne løsninger på dette, og det var noe av fokuset på dette kurset. Det var mye snakke om førlesing, begrepsforklaring, teknikker for å trekke ut essensen av en tekst osv.

      Derfor altså.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s