 |
Jeg liker å lese de bøkene alle andre leser akkurat nå. Det blir så fine samtaler av sånt. Men så får jeg det nesten aldri til. Alltid er jeg på etterskudd. Nå også. Denne gangen er det Per Olov Enquists selvbiografi Ett annat liv jeg leser. Jeg har gledet meg til den helt siden den kom ut i 2008, men det har aldri passet, – ikke før nå.
Jeg har tydeligvis ventet på noe godt. Enquist skriver på en sånn dvelende, litt kryptisk måte, som jeg liker så godt. «Underliggjøring» kalte vi det da jeg var ung og leste litteratur på lærerskolen, og det er akkurat det det er: Underliggjøring. Et språk med drømmende bilder og eteriske meninger, gammelmodige uttrykk får ny betydning og ingen ting er selvsagt. I biografien forsøker Enquist på ærlig vis å finne hode og hale på livet sitt. Hvordan kunne det gå så galt som det gikk? Hvordan henger alt sammen? Det må han finne ut, «annars blir man ju tokig». Og fordi han er så åpen i alt han forteller, får jeg liksom være med på å finne forklaringen på hvordan Per Olov Enquists liv kunne bli som det ble, – og kanskje hvordan mitt ble som det ble.
Jeg er på langt nær ferdig,- 150 sider har jeg lest, og jeg fryder meg over at det er nesten 400 sider igjen å lese. Foreløpig har det handlet om barndommen, men jeg vet vi skal inn i det vanskelige, alkoholen, problemene. Det skal bli fint å lese om store ting på det lavmælte språket.
« Han kan vara ensam även om modern är hemma.
Han tänker då intesivt fram fadern, som nästan alltid uppenbarar sig. Han är kledd i svartkostymen, och med vingar. Säger inte ett ord till barnet, ser bare behändig ut, och småflaxar med vingarna som till en liten eller stor uppmuntran. Barnet, som nu är fyra år och mycket snart skall bli sex, kanske redan är det, kan då fundera över hur fadern är, och vilka råd fadern kan ge. Detta att han alltid kommer, åkallad av barnets tysta nödrop! «
Jeg valgte den svenske utgaven. Svensk og dansk litteratur leser jeg helst på originalspråk. Det gir en ekstra dimensjon å lese de originale ordene, de svenske språkbildene, den svenske rytmen. Dette er første gang jeg har blitt litt i overkant utfordret av en svensk tekst. Det sier kanskje noe om Enquists ordvalg. Han vokste opp i det nordlige Västerbotten, og mange av ordene han bruker er derfra. Flere ganger i boka har jeg støtt på ord jeg ikke kjenner betydningen av, uten at det er noe problem. Konteksten sier nok til at teksten flyter uten å bli stående å hakke på de ukjente ordene.
Med ett unntak.
Eljest.
Selv om jeg altså ennå ikke har kommet særlig langt i vei, har ordet eljest blitt brukt flere ganger, og for å understreke at det er et spesielt ord, er det satt i kursiv hver gang. Det var et totalt ukjent ord for meg, men for hver gang det brukes, kommer jeg nærmere en forståelse. Eljest er noe folk er, det forsto jeg tidlig. De er vanlige, – men samtidig noe for seg selv, noe eiendommelig. I kapittel 5 bruker Per Olov Enquist ordet om seg selv. Han ser seg selv gjennom en annens øyne, og foreslår at han selv kanskje er eljest, en som kommer fra bygda, en traust, kanskje også noe enfoldig person. Hel ved, sier vi i Norge: Han er hel ved. Det er både en positiv og en negativ karakteristikk. Sier vi om en kar at han er hel ved, så er han solid og til å stole på. Samtidig er han vanskelig å rikke, og ingen ville funnet på å kalle ham moderne, framtidsrettet, progressiv. Et ord kan romme så mye, og når vi møter det for første gang og må grave i det for å forstå, blir det ekstra innholdsrikt.
Eljest.
Jeg tror jeg må låne den norske utgaven av Et annat liv. Jeg må se hvilket norsk ord oversetteren har funnet fram for å gi eljest en norsk betydning.
« Som vore han eljest? frågar han och översetter. Precis! svarar Gustafsson. Han måste passa sig, menar Gustafsson, eftersom Uppsala är en mycket intellektuell värld. Litteraturklubben är, hävdar han, en möjlig farmarklubb för en rookie som Engquist. Han använder inte de termerna, men tanken tycks vara den. «
Livet leker 
Bare en liten snurt innom.
Eljest – ellers????
Da var nok den snurten du var innom litt for kort 🙂 Eljest kan også bety ellers, – men ikke her. Det har en helt spesiell betydning, som jeg nå er i ferd med å dechiffrere.
Okoidoki.
Bare falt meg inn fordi jeg har hørt det brukt og n¨r hånden er fortere enn tanken, så blir det slik.
Gleder meg til du har ferdigtydet ordet 🙂 Og da mener jeg ikke bare tydet 🙂
Ha en fin kveld 🙂
Jeg tror jeg skal låne den norske oversettelsen, for nå er jeg mer enn nysgjerrig på hvilket ord som er valgt på norsk.
Du er en glimrende bokanmelder, Hege. Jeg fikk jo lyst til å lese boken. 😉
Den er vel verdt å lese, men den tar tid. Det er mye å dvele ved. Nå lurer jeg på å stoppe opp inntil jeg har fått tak i den norske oversettelsen. Jeg tror jeg vil ha den å kikke i mens jeg leser.
Vi skjønner «hel ved» ganske forskjellig. Jeg har ingen negative konnotasjoner til det, jeg tenker ikke traust og for meg kan hel ved godt være svært moderne og fremtidsrettet samtidig.
Hel ved for meg er en persjon med ryggrad, som står for ting, som er til å stole på, som tåler en støyt.
Jeg tror de fleste ville være enig med deg i det, fr.martinsen, – og det får meg til å flire i skjegget. Det er nemlig sånn at jeg kjenner to mennesker som folk bruker dette uttrykket om: Han er hel ved. De er strålende mennesker, solide og med mer ryggrad enn de fleste, – men som en konsekvens av det solide blir de også litt trauste, – og alt for redde for forandring og utvikling. Jeg knytter altså ordet opp mot de to personene jeg kjenner. Utover det så tror jeg du har rett.
Enligt SAOL betyder eljest «annars»
och enligt ne.se så kan det betyda «eller» eller «annars»
Svenska Akademiens OrdLista går förövrigt att ladda ner som app http://goo.gl/suUUY
Men altså alt dette vet jeg, Tor. Jeg har googlet ordet fram og tilbake. Hvis du gjør det samme, vil du finne en tråd der en person sier at en som er eljest i Nord-Sverige, – han er «inte rett i hovudet», og jeg lurte på om du/dere kjente denne betydningen av det. Det er nemlig noe i nærheten av dette, om ikke like sterkt, P O Enquist mener.
Inlegget her er kommet på Google som hit nr. 4 på //Per Olof Enquist — eljest// :
For 19 timer siden … Eljest er noe folk er, det forsto jeg tidlig. De er vanlige, – men samtidig noe for
seg selv, noe eiendommelig. I kapittel 5 bruker Per Olov Enquist …
livetleker.wordpress.com/…/er-p-o-enquist-eljest-om-betydningen-av-et-enkelt-ord/
Jeg gættede først på noget med ild, eld. mest . Men nej, det kan ikke være det.
Søger jeg kun på //eljest// får jeg flg.:
Eljest är ett härligt gammalt lite ovanligt ord som betyder annars enligt SAOL. Jag stötte på eljest första gången, som jag minns, när jag läste någon av Kjell Erikssons inledande böcker om Ann Lindell.
D.v.s. at SAOL har en artikel om eljest – og jeg må først finde SAOL! Svenska Akademiens Ord-BOK – SAOL skal hedde SAOB. Det er den slags man hele tiden render ind i når maan søger via Google.
Men det lykkes, og SAOB har en fin artikel. Men der er ikke angivet eksempler, hvor /eljest/ bruges om en person, så det er en speciel Enquist anvendelse.
I min tid havde vi desværre ikke den type litteraturanalyse, som du har haft på lærerhøjskole: /Underliggjøring/ – det er et rammende udtryk. Jeg begynder at spekulere på, hvordan man så ville betegne Shakespeares «Caesar» og andre af de spændende litteratur-værker og TV-dramaer. Ikke bare genre, men udtryks-mæssigt, idet «underliggjørelse» siger noget om måden det er skrevet.
Takk for forsøket, Donald, – men alle de treffene har jeg fått selv. Ett sted er det en diskusjonstråd, og der er det en som sier at eljest betyr at man ikke «är rett i hovudet», – på norsk ville vi kanskje sagt litt halvtomsete. Nå skal jeg se om Hild under her kan hjelpe meg, for hun har den norske teksten. Jeg vet faktisk hva ordet betyr. Jeg har fått det inn i kroppen. Det gjenstår bare å se hva oversetteren har fått ut av det.
Jeg har den norske oversettelsen. Kap. 5: «Inn i forgården», men hvilket avsnitt?
Synd du ikke er naboen min, Hild. Da skulle jeg stukket innom og lånt den. Det hadde vært moro å kjenne på rytmen i oversettelsen, – i hvert fall på noen av avsnittene. «Eljest» blir brukt mange steder. Avsnittet jeg refererer til her er altså Kapittel 5 «In i forgården», del 2 (Kapittelet er delt inn i deler), tredje side. Der står det at Gustafsson er vid denna tid lite speciell, men omtänksam, … og så sier han noe om å være avvikende fra det gjengse før han i neste avsnitt sier: «Som vore han eljest?»
Her har oversetteren (Bodil Engen) hatt samme utfordring! Sånn står det her:
«…avvikende fra det gjengse i Uppsala. Betraktet som litt eiendommelig.
Som om han var eljest? spør han og oversetter. Nettopp! svarer Gustafsson. (….)
Etter noen måneder kommer de derfor svært godt overnes, har identifisert hverandre som eljest, men med respekt: (…)» (s. 118)
Eljest oversettes kanskje best med «eiendommelig». Det er kanskje et dialektord, evnt. et gammelt ord. Ellers er jeg helt enig med deg i at vi godt kan anstrenge oss litt og lese svensk og dansk litteratur på originalspråket. Rytmen og «følelsen» for språket blir annerledes med en oversettelse, selv om oversettelsen er aldri så god. Men selv i norsk oversettelse var «Et annet liv» en rå og overveldende leseopplevelse. Fortsatt god lesing.
Takk, Hild. Jasså, – så hun tok ikke utfordringen, – eller var det kanskje ikke mulig å finne et norsk ord? I avsnittet over det vi jobber med her, står det jo faktisk eiendommelig, så det passer nok. Likevel er det noe mer, noe i nærheten av bonde i byen, litt enkel i hodet (Det er også foreslått av en som diskuterer ordet på nettet), enfoldig.
Jeg har også læst bogen og er en stor fan af Per Olov l Enquists måde at bruge sproget på. Læste den på dansk og er muligvis gået glip af nogle fine nuancer, selv om bogen var meget smukt oversat.
Godt nytå til jer!
Veldig fin omtale. Fikk lyst til å lese mer av Enquist. Har bare lest «Livlegens besøk», og den var utrolig god. «Lewis reise» derimot ga jeg opp, tror jeg. Ellers vil jeg bare si at jeg også oppfatter betegnelsen «hel ved» som udelt positiv.
Takk for det, Jørn, – men nå er det nå ikke rare omtalen dette her. Det jeg hengte meg opp i var ordet eljest, og jeg tenkte kanskje du hadde vært borte i det i jobbsammenheng. Det gnager meg at jeg ikke kan finne et norsk synonym. Jeg har også lest «Livlegens besøk» i tillegg til «Kaptein Nemos bibliotek» og «Boken om Blanche og Marie». Denne biografien gir mersmak i forhold til hva man skal lese. Han forteller sin livshistorie ganske kronologisk, og noen av bøkene han nevner frister mer enn andre. Jeg fikk fornyet interesse for Enquist da jeg så et dokumentarprogram på svt. Det fortalte historien om to barn som ble forbyttet. Enquist nevner disse både i selvbiografien og i hvert fall i en av romanene jeg har lest. Guttene var nemlig i hans familie, og denne forbyttingshistorien spiller en stor rolle i hans opplevelse av seg selv. Programmet ligger kanskje på svt.se ennå.
Du bør lese Nedstörtad ängel!!!! Og går det an å bruke oversettelsen sær? Jeg mener forøvrig at hel ved er en hedersbetegnelse, jeg også
Akkurat den er satt opp på lista mi, fristatprinsessa. Og når det gjelder Hel ved, – så har jeg bøyd meg, – som du ser lenger oppe her. Det er bare det at det ikke gjelder mine hel-vedere. Hvorfor lenker du til en side som ikke finnes?
Eljest — annerledes. Behøver ikke være halvtomsete for det, bare rett og slett seg selv og dermed annerledes fra andre. Takk for boktips, ble nysgjerrig, vil lese mer…
Les boka, så skjønner du at det er noe mer negativt enn annerledes. Du vet, som når folk før kunne si om en homofil person at han var «sånn annerledes». Det var ikke et kompliment, – og det er ikke eljest sånn det er brukt her heller.
Åsa Larsson om Kiruna i Bokprogrammet på NRK: Kruna er eljest. Det ble oversatt med annerledes, – men det lå mer der.