Arnold is back again

Det er jul og familiens samlede dyrehage er samlet i nummer 24. Kattene lurer på hva som traff dem, og for Puselus er det helt bokstavelig.

Først kom Henrik med Arnold. Gammel av elde (2 år), har han innrettet seg i ferieburet sitt. Det kan på ingen måte sammenlignes med det han har hjemme, men det duger, – særlig når han får en ostebit til trøst i ny og ne.

Så er det Marthes Hana. Tidligere løsbikkjer fra Budapests bakgater har lite til overs for katter, og her i huset bor det to av slaget. Gustav har brukt et halvt å på å lære seg katteluka, men nå har han koordinert begge hjernecellene og kommer seg både inn og ut ved egen hjelp. Lykke, men nå er de altså nektet adgang til stua. For å gni det skikkelig inn, har Hana ei rotte som kosedyr.

For at julen ikke skal ende i blod og gørr, står Arnolds bur oppe i andre etasje. Kattene går ut og inn som vanlig, men møter en stengt kjellerdør. Dødelig fornærmet tilbringer de juledagene der nede i katakombene. At de har både lenestol, varme og mat er ikke nok til å fjerne indignasjonen.

I dag tidlig gikk det nesten galt. Hana sover sammen med Marthe bak lukket dør. Det betyr at de to fastboende får husere i resten av kåken om natten. Puselus er sjelden på vårt soverom, men i dag tok det litt tid før vi krøp ut av dynene, og han svinset litt mellom badet og soverommet i håp om å vekke oss. Antagelig hørte Hana kattepotene, vekket Marthe og fortalte at hun ville ut av soverommet. Da hun føk inn på soverommet vårt ble det et lurveleven en tegnefilm verdig. Bikkja styrtet fram, katta hev seg opp i gardinene (- og laget hull), inn i vinduskarmen, fant et lukket vindu, stupte i en lang bue over ulven ut på gulvet, inn på badet, ned trappa og ut i det fri.

Puh!

Snakk om flaks. Vårt soveromsvindu står åpent ni av ti netter. Dette var den tiende natten. Hva som hadde skjedd med åpent vindu, tør jeg ikke tenke på.

Jeg koser meg med å ha ungene mine hjemme i jula, og synes egentlig kosen kunne vare helt til påske. For Puselus er jula et onde som bør gå over så fort som mulig, sånn at han igjen kan innta sin vanlige posisjon som dyrehagens overhode.

8 responses to “Arnold is back again

  1. Høres temmelig vilt ut ja😉
    Fortsatt god jul🙂

  2. Haha, sikke nogle dejlige billeder, Hege🙂 I har da fået liv i huset her i julen! Vi har også haft dværghamstere, da sønnike var teenager.

  3. Her går det unna, Madame. Fortsatt god jul til deg og Monsieur.

  4. Katten er alltid alle overlegen og skal alltid ha siste mjau.
    Dessuten bør kattens tobente matansvarlige alltid innrette hus og tid i følge kattens behov, sier vår katt.
    Ha en fin romjul🙂

    • Takk det samme, mormor.

      Noen ganger må man kompromisse, men hus og tid er ordnet. De to pelsdottene har varme rom, lenestol, mat og drikke og egen inngang i kjelleren. Der ligger de og troner og venter på at den ubudne gjesten skal forsvinne, noe han gjør tredje juledag. Pinen er med andre ord kortvarig.

  5. Snakk om bikkjeslagsmål, eller var det katteslagsmål?
    Levende beskrevet, Hege. Puh!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s