Ord for de store anledninger

Helt meg her og helt meg der, tenker jeg. De diskuterer heltebegrepet på Ukeslutt i P2. Ordet har vært brukt hyppig det siste halvåret, og det har sine naturlige forklaringer. Selv synes jeg det har gått inflasjon i heltene.

Det går inflasjon i mange ord, og vi vet hva som skjer med ord det går inflasjon i: De mister sin verdi. Da jeg var barn, kom jeg en gang i skade for å si at noen hadde kødda med meg. Faren min fløy i flint, det ble kjefting og mas, og sånne ord skulle vi ikke ha ved middagsbordet vårt. Jeg glemte det ikke, men nå bruker faren min selv alle ordklassvariantene av kødd og han møter kødder som kødder rett som det er. En kødd er ikke hva han en gang var, for å si det sånn.

Noen ord skal man spare på. Jeg liker skikkelig sterke bannord og sterke uttrykk. Jævlig med minst fem æ-er er det futt i, men det må spares. I klasserommet spares det til helt spesielle anledninger, til de gangene jeg skal fortelle om horrible brudd på menneskers rettigheter, holocaust og Utøya kan være fine anledninger til å slenge på et inderlig jævlig,- men så er det også nok, ellers blir effekten borte.

I Ukeslutt i dag klarte Jens Stoltenberg å gjøre heltebegrepet så utvanna at det blir fullstendig ubrukelig. Polarhelter, idrettshelter, krigshelter, hverdagshelter – alle ble listet opp som like viktige; og så fortalte en ung dame at hennes helt er kusinen, – for hun er så flink! Det er greit å snakke om idrettshelter og hverdagshelter. Alle vet at vi ikke snakker om ekte helter når vi lager sånne sammensetninger, men en helt er noe mye mer. Man er ikke helt selv om man fisker en unge opp av en dam, henter en katt ned fra et tre eller redder skadede ut av bilvrak. For meg rommer ordet noe mye mer. Det må handle om fare for eget liv, en innsats for medmennesker eller samfunnet, noe som ikke gir egen vinning. Ære, heder og berømmelse skal være uvesentlig. Nansen/Amundsen-år eller ikke, – en polarhelt er ikke en helt, heller ikke når han setter livet til. Du er ikke en helt når du setter livet til en en situasjon du selv har bragt deg inn i. Heltene er kanskje de som utsetter seg selv for livsfare når de må redde deg.

Det kan være sant at vi trenger helter, men skal vi holde oss med sånne, må vi snart finne et nytt ord for fenomenet. Det vi har nå er ikke verdig å bruke på de ekte heltene. De fortjener bedre.

Advertisements

18 responses to “Ord for de store anledninger

  1. Veldig enig 😉

  2. Jeg også… Helt enig 🙂

  3. Det var da en underlig historie. Amundsen døde fordi han ville redde en Italiener, som ville flyve til Nordpolen i et luftskib. Dugg og is gjorde luftskibet så tungt at det ikke kunne flyve mere, og redningsaktionen var vanskelig og den norske polarforsker døde.

    Wikipedia (dansk): I 1926 overfløj Amundsen Polhavet fra Svalbard via Nordpolen til Alaska med luftskibet N 1 Norge, der var konstrueret og fløjet af Umberto Nobile og hans italienske besætning.

    18. juni 1928 rejste Roald Amundsen fra Tromsø med flyet Latham, i et forsøg på at finde Umberto Nobile, som var savnet med N 4 Italia nær Spitsbergen i nordpolsområdet. Det antages at Amundsens fly havarerede i nærheden af Bjørnøya. Kun to vragdele blev fundet og hvad der var sket, er forsat ubesvaret.

    Norsk: Roald Amundsen forsvant i juni 1928 da han deltok i en redningsaksjon etter at flyet han var ombord i havarerte nær Bjørnøya.

    Amundsen havde ikke behøvet at deltage i denne redningsaktion.

    Man kan måske sige, at hvis det ikke lykkedes, så er han ikke en helt?

    Men bortset fra dette, så er der gått inflasjon i alle ordene 😦

  4. Jeg sa ikke at en polarhelt ikke kan være en ekte helt, Donald. Men det faktum at man går på ski gjennom isødet eller klatrer et høyt fjell kvalifiserer etter mitt skjønn ikke til en heltestatus.

  5. Å gå over Grønland på ski gjør ingen til helt. En slik skitur hvor man tøyer grensene for det som er mulig er en bragd, ikke en heltedåd. På norsk har vi ikke noe substantiv som passer til å beskrive en som utfører en bragd. Derfor blir nok ofte ordet -helt- brukt når man skal berømme en som har utført en bragd.

    Det er jo ordene ikke handlingene vi snakker om her.

    At det er flott at noen faktisk er villige til å sjanse sitt eget liv for å prøve å redde andre er det ingen uenighet om.

    Nobile gjorde det motsatte. Han ble hentet ut først, og mistet all ære på grunn av dette. Han brukte resten av livet på å forsvare denne handlingen. (kilde: norsk wikipedia)

  6. Ja, vi mangler ord som dekker begrepet «bragd», et begrep som nesten ikke blir brukt lenger, samtidig med at «helt» har blitt forflatet/alminneliggjort så mye at det ikke dekker lenger.

  7. Ja jeg tror du har rett, man finder et «job» som kan give heltestatus fordi man ønsker beundring og anerkendelse, og man udsætter sig for selvvalgte farer (bestigning af Mt. Everest) fordi man derved håber at få berømmelse og beundring 😦

    • Så kategorisk ville ikke jeg være, Donald. Jeg tror det er få mennesker som kalkulerer inn ære og berømmelse når de velger jobb eller andre aktiviteter. Men det er klart det ligger der i det underbevisste, – men akkurat den egenskapen tror jeg er så likelig fordelt mellom oss.

      • OK – så det er Stoltenbergs udvanding af begrebet, du sigter efter. Jeg troede det var det tåbelige i at stræbe efter heltestatus.

        Jeg tror ikke den egenskaben ligger likelig fordelt mellom oss i vores underbevisste.

        Grundlæggende er vi mennesker er ret ens, når man kommer til den psykiske eller åndelige eller bevidsthedsmæssige del af eksistensen. Men gutter som Nansen eller Scott (døde på Sydpolen) vidste godt de udsatte sig for farer for at opnå status. Det er den følelse vi har overfor sådanne «pseudo-helte», som generer mig. At Stoltenberg bruger udtrykket «helte» om almindelige mennesker er sympatisk (selvom han ødelægger den oprindelige betydning af ordet helt) – idet han derved bruger sproget til at ændre (eller udtrykke) en ændring af værdinormer i en retning, som jeg kan gå ind for. 🙂

        Glædelig Jul!

  8. lisbeth58bula

    Et innlegg der jeg bare må si meg enig i både banning og helteomtale.
    (..og så var det det med Love Actually, siden jeg hadde nevnt det i bloggen. Jeg kan tenke meg et utall andre julefilmer før den. Bare så det er sagt etter at jeg så den. Jeg heller til de mer barnlige filmer- som Home Alone 3 og Santa Clause f.eks. I år skal jeg -SKAL- jeg endelig se White Christmas. Det er noe JEG har satt meg i hodet…)

  9. @lisbeth58bula. Hvis du trenger filmen Holiday Inn, hvor White Christmas ble spilt for første gang (etter noen radioframføringer) kan du bare sende adressa til meg, og plutselig ligger filmen i en postkasse nær deg.

  10. Hei Hege.
    Jeg ble dirigert hit ( hørtes det ikke rart ut?) av Donald og bums så finner jeg et innlegg jeg bare har lyst til å si:»Tiltredes med ekeløv og krans» til.
    Grunnen er dette med sammensatte ord som plutselig enten blir til to eller får en helt unødvendig bindestrek. Og da skrev Donald at jeg burde se på din blogg. Så her er jeg 🙂
    Jeg vil gjerne legge deg til på: «Her er jeg og leser-siden» min, dersom det er ok?
    Ha en fin ettermiddag 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s