Daily Archives: 09.12.11

Mord, psykiatri, Reiss-Andersen og mange betimelige spørsmål

I vår skjedde det et grufullt drap her i vår lille by. Kortversjonen er historien om en gammel dame, en kjent person og kunstner her i landsbyen, som leide bort en hybel til en ung dame. Den unge leieboeren har en forhistorie som psykiatrisk pasient og rusmisbruker. En dag i mai kom den gamle damen uforvarende over sin leieboer, som var i ferd med å lete etter noe (man kan bare tenke seg hva) på den gamle damens bad. Det kom til håndgemeng; det ble visstnok en voldsom kamp, og det hele endte med at den gamle ble drept, kvalt med et belte og den unge kvinnens hender. Morderen rømte til Oslo med offerets bankkort. Der inne bodde hun på hotell et par dager, før hun sørget for å gjøre politiet oppmerksom på hva hun hadde gjort. Hun erkjenner alt og forstår at hun vil bli straffet for det hun har gjort. Om rettssaken som akkurat har begynt, kan vi lese i den lokale avis.

Mamma og jeg har vært på biblioteket i dag, og på vei inn kom mamma med noen betraktninger om mord og psykiatri og sånn: Hvordan er det, – blir denne unge morderen underlagt en like grundig psykiatrisk undersøkelse, som en viss Anders ble? Det står i avisen at hun risikerer en lang fengselsstraff, men det er jo vel kjent at hun har hatt alvorlige psykiske problemer store deler av sitt liv, – og noe må jo ha gått forferdelig galt med henne, når hun kunne finne på å myrde en gamme dame som ikke ville henne noe vondt? Var hun tilregnelig? Kan hun straffes?

Det er et aktuelt spørsmål, – og det stilles mange sånne spørsmål nå om dagen. Jeg hører til dem som ble irritert over alle de kritiske røstene som ropte og skrek et kvarter etter 22. juli. For meg var det utidig, – i ordets bokstavelige betydning. Det er en tid for alt, – men nå må det være lov både å spørre og diskutere. Jeg er derfor ikke enig med Berit Reiss-Andersen. I Dagsnytt 18 her om dagen, mente hun det var utidig at så mange legfolk, psykiatere og jurister åpent viser sin skepsis til den psykiatriske rapporten som konkluderer med at Anders Behring Breivik ikke er strafferettslig tilregnelig. Hun mente Den rettsmedisinske kommisjon må få ro til å konkludere, – og så kan folk heller kritisere etter at de har sagt sitt.

Man skulle tro at rapporten ville vekke mer harme enn den faktisk har. Sindige unge mennesker, til og med unge mennesker som selv var på Utøya sier de aksepterer rapporten. Jeg tror det var lederen i Oslo AUF som sa noe sånt som at han ikke var psykiater, at han ikke var kvalifisert – og at han stolte på dem som er det. Så langt jeg kan se, har det vært ro og sindighet rundt debatten som har kommet i etterkant av rapporten. Og det debatteres – hver dag, side opp og side ned. Jeg synes det er bra. I likhet med Synne Sørheim og Torgeir Husby er mange av debattantene også fagfolk. Vi må vente, mente altså Reiss-Andersen, vente til Den rettsmedisinske kommisjon har sagt sitt og akseptert eller ikke akseptert den psykiatriske rapporten. Mon det! Mer demokrati, ble det sagt. Mer åpenhet. Demokrati og åpenhet er umulig uten debatt, også vond og vanskelig debatt. I motsetning til Reiss-Andersen ønsker jeg den velkommen, i hvert fall så lenge den foregår i skikkelige former. Flere stemmer må høres. At de samme stemmene kan påvirke både kommisjoner og psykiatere er ikke negativt. Det er gjennom ordskifte vi flytter standpunktene våre. Det er sånn verden går framover. Mest sannsynlig blir konklusjonen til Torgeir Husby og Synne Sørheim stående, og da står den sikkert trygt, – mye tryggere enn om vi ikke hadde hatt en debatt.

Etterpå har båten gått.

Og fortsatt tenker jeg på det mamma sa da vi gikk inn på biblioteket i dag: Er den unge morderen som har stått i retten her i byen i dag strafferettslig tilregnelig?