Landsbyen Sagene

Her bor Marthe.

Nå bor hun selvfølgelig ikke i Sagene kirke som hun står foran her, men hun bor på Sagene. Der bor hun sammen med Aksel og Hana i en hyggelig leilighet.

Inne hadde hun pyntet til jul. Og selv om man ikke har så god plass til juletre (Hana ville antagelig spist det opp), så kan man jo alltids pynte en gren.

Jeg pleier å si at jeg ikke savner ungene mine hvis de har det bra. Men hvis jeg aldri ser dem, så kan jeg jo ikke vite om jeg skal savne dem eller ikke. Dagen i dag er en fridag, og jeg bestemte meg for å dra på besøk til den store, store byen for å se om alt var vel med avkommet. På forhånd hadde jeg laget to kurver med adventsgaver til de voksne barna mine. Kurven til Henrik ble overlevert først, men han var ikke hjemme. Han hadde eksamen. Om det betyr at han har det bra eller ikke, er ikke godt å si.

Etter at jeg hadde hentet Marthe på jobben, kjørte vi hjem til Sagene. Sagene er en utrolig hyggelig bydel, nesten som en landsby. Vi har ruslet litt rundt der før, men i dag skulle jeg få se mer. Det startet med lunsj på Sagene lunsjbar.

Thv og jeg bor også veldig sentralt i vår by, men det er ikke som inne hos Marthe. Hun bor så midt i den store byen at alt er innenfor rekkevidde. I det samme kvartalet som hun holder til finnes det restauranter, kakebakebutikk (Vi kjøpte matfarge), restauranter og mye annet. Like bak kirken fant vi også en retrobutikk.

Planen var at Marthe skulle vise meg rundt i dag. Vi tok med oss en svinsende Hana og la i vei bortover veier, gjennom parker, langs elva. Jeg ville veldig gjerne se gamle hus, og det fikk jeg. Tenk at det er så mange vakre, gamle trehus midt i Norges hovedstad. Siden Marthe har bestemt seg for å bli boende i Oslo, skulle jeg ønske jeg kunne kjøpt et av disse til henne, – men de er nok langt utenfor rekkevidden til både hennes og vår lommebok.

Tomteprisene er høye i Oslo, og da gjelder det å bygge i høyden.

Kanskje man skulle flytte opp i toppen av et tre.

På en høyde ligger Vøienvolden gård. I uthuset ligger en spennende butikk: Brukte byggevarer. Inne kunne vi studere hundrevis av ulike dørhåndtak og rekke på rekke med gamle dører i alle varianter.

Det ble tid for en tur innom den lokale slakteren også, – en gammeldags slakterbutikk av det slaget Fredrikstad gikk tom for for mange, mange år siden. Her lager de pølser og pateer for enhver smak. Det handles over disk, og man peker og smaker og slår av en prat om råvarer og været og livet i sin alminnelighet. En sånn skulle jeg gjerne hatt nede i veien her.

Jeg fikk sett mye av Sagene i dag, – men det er mer enn nok igjen til en annen gang. Jeg skal tilbake til landsbyen Sagene, og da vil jeg se Hjemmets kolonihager.

Det viktigste i dag var at jeg fikk sett og snakket med og klemt litt på datteren min.

8 responses to “Landsbyen Sagene

  1. En slik rusletur kan være som en hel, liten feriereise. I seg selv. Det gjelder bare å ha tid, løfte blikket og evne til å ta det inn.

    I vår lille by har vi fortsatt slakter. Som har hatt sin virksomhet i over 100 år. Egen fiskeforretning har vi også. Jeg liker å handle varene slik steder. Kan vel kalles for fast kunde. Syns det er viktig å støtte opp om slik virksomhet, så ikke alt forsvinner inn i supermarkedene.

    Takk for at du ville ta med meg på turen, Hege. God helg :o)

    • God helg til deg også, Elisabeth. Jeg tror ikke det er noe fare for at denne slakteforretningen skal gå konkurs. Vi var der i totida på fredag, og det var stappfullt. Ikke var det spesielt dyrt heller. Når man går i en vanlig matbutikk for å kjøpe middag, er det ofte butikkens utvalg og tilbud som avgjør hva man skal ha til middag. Her sto folk og ba om helt spesielle ting de skulle ha. En skulle ha ister og flesk. Han skulle sikkert lage julepålegg. Jeg kjøpte butikkens prisbelønte postei, – og den kan gjerne få en pris av meg. Marthe kjøpte nitrittsalt til Aksel, – sånt man bruker til tørrsalting av skinke. Det skal bli spennende. Jeg fikk med det hjemmelagede baconet hans hjem, og det smakte kjempegodt.

  2. Sikke nogle dejlige billede fra jeres dag. Ja, tænk at det er så mange fine, gamle træhuse midt i Oslo. Jeg kan vældig godt lide ideen med en gren, man pynter til jul – den tager jeg straks til mig.

  3. Sååå moro å se! Må visst ta en rusletur der jeg og.. og så fint vær du fikk! Det er fordi du fortjener det!!

  4. Mams: Så mange år kan det da ikke ha vært siden Kjøtt-Larsen på Lisleby la ned. Ikke mer enn ti år.

    • Jeg vet ikke hvor lenge det er siden Kjøtt-Larsen la ned, men det er nok mer enn ti år. Dessuten drev ikke de på samme måte som kjøttbutikken der du bor, – i hvert fall ikke de siste åra. De laget ikke sine egne pølser, posteier osv. Noen sånne kjøttbutikker er egentlig helt lik diskene på Ica eller Meny, – de har ikke noe annet enn det de får fra Gilde og co. Hvis jeg går i disken hos Meny, kan jeg bestille det meste, hvis de ikke allerede har det, – men de lager jo ingen produkter selv.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s