Daily Archives: 02.12.11

Landsbyen Sagene

Her bor Marthe.

Nå bor hun selvfølgelig ikke i Sagene kirke som hun står foran her, men hun bor på Sagene. Der bor hun sammen med Aksel og Hana i en hyggelig leilighet.

Inne hadde hun pyntet til jul. Og selv om man ikke har så god plass til juletre (Hana ville antagelig spist det opp), så kan man jo alltids pynte en gren.

Jeg pleier å si at jeg ikke savner ungene mine hvis de har det bra. Men hvis jeg aldri ser dem, så kan jeg jo ikke vite om jeg skal savne dem eller ikke. Dagen i dag er en fridag, og jeg bestemte meg for å dra på besøk til den store, store byen for å se om alt var vel med avkommet. På forhånd hadde jeg laget to kurver med adventsgaver til de voksne barna mine. Kurven til Henrik ble overlevert først, men han var ikke hjemme. Han hadde eksamen. Om det betyr at han har det bra eller ikke, er ikke godt å si.

Etter at jeg hadde hentet Marthe på jobben, kjørte vi hjem til Sagene. Sagene er en utrolig hyggelig bydel, nesten som en landsby. Vi har ruslet litt rundt der før, men i dag skulle jeg få se mer. Det startet med lunsj på Sagene lunsjbar.

Thv og jeg bor også veldig sentralt i vår by, men det er ikke som inne hos Marthe. Hun bor så midt i den store byen at alt er innenfor rekkevidde. I det samme kvartalet som hun holder til finnes det restauranter, kakebakebutikk (Vi kjøpte matfarge), restauranter og mye annet. Like bak kirken fant vi også en retrobutikk.

Planen var at Marthe skulle vise meg rundt i dag. Vi tok med oss en svinsende Hana og la i vei bortover veier, gjennom parker, langs elva. Jeg ville veldig gjerne se gamle hus, og det fikk jeg. Tenk at det er så mange vakre, gamle trehus midt i Norges hovedstad. Siden Marthe har bestemt seg for å bli boende i Oslo, skulle jeg ønske jeg kunne kjøpt et av disse til henne, – men de er nok langt utenfor rekkevidden til både hennes og vår lommebok.

Tomteprisene er høye i Oslo, og da gjelder det å bygge i høyden.

Kanskje man skulle flytte opp i toppen av et tre.

På en høyde ligger Vøienvolden gård. I uthuset ligger en spennende butikk: Brukte byggevarer. Inne kunne vi studere hundrevis av ulike dørhåndtak og rekke på rekke med gamle dører i alle varianter.

Det ble tid for en tur innom den lokale slakteren også, – en gammeldags slakterbutikk av det slaget Fredrikstad gikk tom for for mange, mange år siden. Her lager de pølser og pateer for enhver smak. Det handles over disk, og man peker og smaker og slår av en prat om råvarer og været og livet i sin alminnelighet. En sånn skulle jeg gjerne hatt nede i veien her.

Jeg fikk sett mye av Sagene i dag, – men det er mer enn nok igjen til en annen gang. Jeg skal tilbake til landsbyen Sagene, og da vil jeg se Hjemmets kolonihager.

Det viktigste i dag var at jeg fikk sett og snakket med og klemt litt på datteren min.

Travle, flinke unger

Hvis du har unger i åttendeklasse, og de klager over at de har mye å gjøre, – så kan du stole på at det er sant. Selv om det er vi som gir dem arbeidsoppgavene, ser vi lærere også at det kan bli for mye. De to siste ukene har det toppet seg for våre 53 små. Prøver og innleveringer har stått i kø, og når jeg ser på ukeplanen blir jeg helt svett på ungenes vegne. Stakkar små!

Må det være sånn? Jeg har ikke noe svar på det spørsmålet. Jeg underviser i norsk og samfunnsfag, og jeg kan ikke se at jeg har mer lekser eller flere prøver nå enn tidligere; – kanskje snarere tvert om. Den gamle læreren er nok mer bevisst enn den yngre var i forhold til å gi hjemmearbeide. Jeg er pålagt å vurdere elevene med karakter to ganger i året. I prinsippet kan vi vente med å gi karakter til jul, men det tror jeg verken elever eller foresatte ville godta. Det ville dessuten føre til for mange misforståelser. I norsk vurderer jeg to – tre tekster i semesteret. I tillegg har vi en framføring eller to i muntlig norsk, og kanskje en litteraturhistorieprøve. I samfunnsfag har jeg gjerne to skikkelige prøver og en framføring eller to i løpet av semesteret. Men så er det altså ikke bare meg. Elevene har i tillegg matte, engelsk, naturfag, RLE, musikk, mat og helse, fremmedspråk, kunst og håndverk, gym, – og i alle fag blir de evaluert. Det blir rett og slett ganske voldsomt. Og de er flinke disse ungene. Mange har fått klare meldinger om at ting må gjøres annerledes, grundigere. De tar regi. Det er stor forskjell på det de leverte i september og det de presterer nå. Jeg er i gang med å rette norsktentamen, og det ser aldeles strålende ut. Flinke, flinke ungene!

Men nå er det nok. Vi har hatt historieprøve i dag, og nå er det slutt for min del. Klokka ble over ni før jeg kunne forlate jobben i kveld, men prøvene er retta og karakterene er publisert i Fronter. Nå setter jeg strek. Vi skal ha en god arbeidsperiode fram mot jul, men det skal skje før klokka to. Det er slutt på innleveringer og prøver i mine fag. Ikke så mye som et komma skal de behøve å presentere for meg før etter jul.

Det er nok nå!

Hvil deg borger, – det er fortjent!