Jeg har snart ikke hår igjen på hodet

Jeg river meg i håret! Det er litt av et sprang, skal jeg si deg, – å hoppe direkte fra superglupe, beleste, nestenvoksne tiendeklassinger og ned til små forvirra åttendeklassinger. Du aner bare ikke! Ille nok er det med alt det de ikke kan. Verre er det med alt de ikke gidder. De synes liksom ingen ting er så farlig. Det meste er lek og moro, og når de får høre at de har gjort en elendig jobb, så ler de overgitt over at en lærer kan si noe sånt. Der de kom fra fikk de stadig høre at de var så flinke, helst hvis de skrev pent eller ble fort ferdig. En av gutta er full av undring over en dårlig karakter i matte. Han trodde han var den flinkeste i klassen sin. Da mattelæreren spurte hvor han hadde fått det inntrykket fra, svarte poden at han faktisk alltid hadde blitt først ferdig. Så vet vi det!

De skal fylle ut med do og does. Skjemaet har de ved siden av seg, – du vet det med I do, you do, he, she og it does? John and Pat does, skriver de, mens skjemaet nærmest hopper i fortvilelse ved siden av dem. På fredag hadde de engelsktentamen med PC og stavekontroll. Det startet med was og were. They was skriver de, og får en illsint grønn, bølgende strek under. Kanskje de trodde det var en grønn pyntebord? De skrev i hvert fall videre, strålende fornøyde med seg selv. Jeg har akkurat rettet fortellingene de har skrevet. At det er mulig! En fikk 174 markeringer på tre sider. Etthundredeogsyttifire! Du synes sikkert at jeg er fæl, at jeg snakker om de få som ikke får til. Jeg gjør ikke det, for tenk. Jeg snakker om langt over halvparten av dem, – flertallet faktisk. Stor forbokstav i navn? Aldri hørt om. Tre fire tegn i slengen, gjerne fordelt sånn: !?! Mellomrom mellom siste ord i setningen og punktum. Fin, fint. Komma og punktum, spre dere, sier nå bare jeg.

Klart jeg har gneldret. Ingen av oss klarer å skrive feilfritt. Ingen forventer at trettenåringer skal klare det. Det er så mye de ikke kan ennå, feil av det slaget som er fullt lovlig når man går i åttende. De er jo ikke utlært. Det er som det skal være. Men da må de ikke masseprodusere feil av rent og skjært slurv, – sier jeg, mens jeg hopper opp og ned, lager lister over feiltyper, driller og maser. Hjelpes meg!

Du må gjerne tenke: Stakkars unger, men det er helt unødvendig. Situasjonen er normal, nemlig. Det er alltid sånn den første høsten. Det er ingen ting i veien med ungene mine. De er akkurat som dem jeg fikk forrige gang og gangen før der og gangen før der. De møter en skolehverdag der de blir evaluert bare de sier kvekk, og det er mye som er nytt. Hittil i år, på tre måneder, har de blitt vurdert nesten 30 ganger. Det er prøver, innleveringer og framføringer over en lav sko. Det er mye for en liten skrott. De går i en klasse med over 50 andre elever. I tillegg må de forholde seg til en håndfull lærere, som alle vil ha det på sin måte. Forvirringa fører til usikkerhet, som igjen fører til at de er unøyaktige, – og hvordan vil nå egentlig disse lærerne ha det? At vi glefser og river oss i håret, er en del av korrigeringa, – og du skal ikke tro vi får dø i synden. De smeller tilbake og plasserer noen skap, småttingene også. Her og der popper det opp et blogginnlegg av samme type som jeg skriver her: En elev river seg i håret over masete lærere. Trettenåringene er fulle av energi og moro, og voksenangst er det lite av. Latteren sitter løst, replikkene smeller i veggene og egentlig har vi det finfint.

De blir nemlig bedre og bedre dag for dag. Den omtalte engelsktentamen endte nemlig med storfornøyde lærere. Selv om det startet med noen angstskrik fra voksendelen av klasserommet, selv om engelsklæreren snart må kjøpe seg tupé, så varte det ikke lenge før ungene forsto hva den grønne krøllstreken handlet om. Etter en times tid satt 53 unger og skrev engelsk en Oxfordstudent verdig, – nesten da. Det er ungene mine, dette her, – og jeg synes de er storveis, tross alt. Om et år er de på vei til å bli Norges beste klasse. Om to år er de det.

I morgen skal de ha norsktentamen for første gang.

Det går aldri bra!?!!!

10 responses to “Jeg har snart ikke hår igjen på hodet

  1. Ga min første sekser på en prøve i dag. Og jenta holdt på å gå i gulvet da hun fikk prøven tilbake, kan ikke ha vært mange seksere der i gården før. Og hun er det vel unt, Maslow og menneskenes behov er ikke helt så enkelt for en 17-åring som tenker på helt andre ting. Tror nok de par duxene i klassen fikk seg en ettertanke når det bare var en sekser.
    Ja, du har rett, trives bedre oppe ved tavla etterhvert, selv om det er noen prakteksemplarer jeg har å praktisere på denne gangen.

  2. Det er så moro å høre at du trives, Ragnhild. For meg er det et helt liv. I dag befant jeg meg plutselig alene med alle mine 53 små. Vi hadde tre kvarter forelesning, og de satt altså som tente lys. Tro det eller ei. Hva de gjorde da de ble sendt av sted for å lese teksthefter til tentamen er en annen sak🙂 Da ble de sosiale fristelsene for store.

  3. Hurra for engasjerte lærere som deg, Hege. Tenker du skal få tent lærelysten hos dem jeg. Med hjelp av både mas, spas, smil og tjas! Tvitvi til både elever og lærer.

  4. Åh, jeg håper så inderlig at 11-åringen min får en lærer som deg når han begynner på Ungdomsskolen.

  5. Puha – du har sikkert ret. De skal nok lære det….. men når jeg læser sådan et indlæg, så tænker jeg, at det er godt jeg ikke er lærere. Det kræver vist mere tålmodighed end jeg besidder…… og jeg synes du er ret sej, Hege!😀

    • Tålmodighet er ikke en av mine dyder, Jens. Men det trengs heller ikke. Det går helt fint å være som man er. Jeg er nok en av klodens mest utålmodige. Bare spør elevene mine.

  6. Godt der går nogle år imellem, så håret får lidt fred :O)
    Så godt du beskriver det og meget andet fra skolen – og livet i øvrigt.
    Min mindste på 12 har lige «arvet» super god klasselærer fra storesøsteren – så er man glad.

    • Det hører med å rive seg i håret, gapahuk. Og det går over. Det er faktisk allerede slutt på rivingen. Vi har funnet formen.🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s