Klassebamsen

Endelig var det Ms tur til å ha med klassebamsen hjem. Det var altså M som sa endelig. Jeg var mer usikker. Bamse ankom med ryggsekken full av pysjamas og klær,- og det viktigste: tre fulle kladdebøker. Det skal skrives, nemlig. Den uka Bamse gjester familien, skal familielivet dokumenteres. Hvor mye man skriver er opp til den enkelte familien, men M mente vi skulle skrive mye – alt!

Da ungen hadde lagt seg om kvelden, skumleste jeg et par av bøkene. Du verden! At dette er forskningsmateriale, visste jeg, – interessant var det også. Gjennom tre år har en gjeng småbarnsforeldre dokumentert sine barns hverdag i små, oransje kladdebøker, Bamses dagbøker. Bilder var det også, glade bilder av lekende barn i fri utfoldelse.

Jeg må si det satte i gang noen tanker. Noen få hadde latt ungene skrive litt selv, men det var mest voksenskrift, mammaskrift. Hva forteller man i en sånn dagbok? At pappa ble litt full på fredag? At mamma er sliten? Neppe! Som forventet kunne jeg bla meg gjennom side etter side etter side med norsk familieidyll. Her var det overnattingsbesøk hos besteforeldre, kinobesøk, vaffelsteking og turer i skog og mark. Kranglete foreldre fantes ikke. Jeg fikk en underlig smak i munnen. Hvorfor var jeg interessert i å lese dette? Var jeg en kikker, en som vurderte de andre foreldrenes beskrivelser, matvalg, ordvalg, bokhyller, rettskriving? Selv om ordene fortalte solskinnshistorier, merket jeg likevel at jeg leste de ulike familiene forskjellig, – jeg tolket dem. Det gjør nok lærerne også, tenkte jeg.

Bamse var bare hos oss i ett døgn. Jeg motsto så vidt fristelsen til å fortelle at vi hadde brødskiver til middag og at stua så ut som et bombenedslag. I stedet fulgte jeg tradisjonen, og alt fra teaterbesøk til grundig tannbørsting ble dokumentert. Jeg bedriver ikke sabotasje heller.

Ha det godt, Bamse. Ta deg endelig god tid før du gjentar besøket.

8 responses to “Klassebamsen

  1. Jeg vet at vi har hatt to klassebamser på besøk, men kan ikke huske hva vi skrev i bøkene. Uansett var det stas, så vi gjorde sikkert noe ekstra spennende de helgene (hadde heldigvis bare helgebesøk) for å ha noe å skrive. Jeg hadde nok noen av de samme tankene som deg, og lurte på om jeg skulle være litt rampete og skrive om skittentøyhaugen som aldri minker eller støvet som samler seg i vinduskarmen…..

    Jeg er veldig i tvil om hvor mye hold det er i de forskningsresultatene fra den bamsen de har fulgt. Husker jeg leste om prosjektet og tenkte mitt….

    • Jeg vet ikke hvor mye hold det er i forskningen. Uansett er det jo tekster som må ses i et bestemt lys. Hvor ærlige er de, liksom.

  2. Ett av våre første bamsebesøk med bok husker jeg fortsatt med et litt skjevt smil. Vi var nye i barnehagen med treåringen vår og fikk boka da den nesten var fullskrevet av stadig nye varianter av sjarmerende og vellykket hverdagsliv. Bortsett fra én side, der en far eller en mor skrev rett frem om bamsens litt kjipe helg på hylla i gangen, der den var blitt glemt i alt kaoset fredag ettermiddag etter barnehagen. Mamma var så opptatt av noen gardiner hun ville sy og pappa og barna ble så oppslukt av noe kjempeinteressant på tv.

    Etter det har jeg greid å være noenlunde usminket i tonen i disse bøkene, som det har blitt mange av med to barn til senere. Jeg tenkte jo litt på sjangeren bamse-bok da jeg hørte om denne forskningen, da. Blir kanskje litt som julebrev-sjangeren, kanskje?

    • Jeg tror nok at jeg også ville valgt en ærlig variant, og kanskje ville jeg valgt å presentere familielivet med et litt skjevt og humoristisk blikk. Egentlig mener jeg ikke å være negativ. Klassebamsen er ment som et positivt innslag, og neppe for å ydmyke foreldre. Jeg liker bare å problematisere ting. Og det er jo sånn, at for noen blir det å skrive noe som alle de andre foreldrene i klassen skal lese en utfordring i seg selv. Det handler både om form og innhold.

      • Nei, sånn er det meg meg også, jeg bare liker å problematisere ting:). Og det er så inkorporert i meg at jeg for det første ikke tenker på det som å være negativ eller positiv mens jeg er inne i problematiseringen, og for det andre heller ikke (husker å) presisere det. Ikke mens ballkastingen pågår i hvert fall:)

        Ja, det har blitt et litt humoristisk skråblikk i disse bøkene her hos oss, og det smitter faktisk litt har jeg også sett. På samme måte som jeg lot meg smitte av fortellingen om en stuss’lig helg for bamsen på hylla i gangen. (Som forøvrig var skrevet av en av våre populære forfattere, som denne gangen fikk prøve seg på sjangeren bamsebok for barnet sitt, skjønte jeg etterpå.) Det fikk meg til å tenke at hele tonen uansett er ganske så smittsom. Men smittsomheten ligger kanskje i sakens natur, særlig med tanke på det du sier om at det jo er en utfordring for noen å skrive noe alle de andre foreldrene skal lese.

  3. Det er skuffende at det stort sett bare er foreldrene som skriver. Hva er vitsen med det, egentlig? Da jeg gikk på barneskolen, hadde vi også skolebamse, men utfyllingen av boken var regnet som skrivetrening for oss, så det skulle ikke foreldrene ha noe med å gjøre.

    • I utgangspunktet er jeg helt enig med deg, men det er et par skjær i sjøen. I de bøkene M hadde med hjem, var det noen ytterst få barn som hadde skrevet. De går i tredje klasse nå. Selv om vårt lille gryn absolutt trenger skrivetrening, orket vi ikke tanken på det denne fredagen og lørdagen. Hun er så lykkelig over å ikke skulle gjøre lekser i helgen. De tar helt pusten fra henne (Jeg har skrevet om dette her på bloggen.). Det føltes derfor helt naturlig at jeg skulle skrive, og hun skulle høre hva jeg skrev. Kanskje det blir flere tekster fra barna når de blir litt eldre.

      • Ja, akkurat det tenkte jeg ikke på, og jeg forstår at det ville blitt en belastende ekstralekse for enkelte.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s