Lammerull

Selv liker jeg egentlig de tradisjonelle lammerullene best, – de som bare består av kjøtt og krydder, og som legges i saltlake før man spiser dem. Men sånn er det ikke for de andre i familien. De vil helst ha den ferske typen, den med paprika, estragon og hvitløk, så da lager jeg selvfølgelig den.

Jeg har tenkt at det er litt kulturkræsj med lammerull og paprika, men det er jo bare tull. Over hele verden syr man lammeruller, og kanskje er det mer spesielt å ikke fylle den med hvitløk og paprika enn å gjøre det.

Jeg har også en gammeldags forestilling om at når jeg gjør jobben selv, så skal det være billig. Det er det ikke, – bare billigere. Ferdigkjøpt lammerull i skiver koster nemlig over 400 kr kiloen. Bare ta en titt i kjøttdisken, så skal du se.

Jeg bestiller to digre lammesider hos min lokale slakter, som det så kjekt står i kokebøkene. Noen slakter har vi ikke i Fredrikstad, så min faste matbutikk får duge. Hjemme på stuebordet bener jeg dem ut og skjærer dem til, sånn at de får en noenlunde firkanta form. Bena hiver jeg i en kjele, kjøttet i biter. Noen ganger må jeg kjøpe litt ekstra kjøtt eller lammekjøttdeig.

Bena og litt ekstra kjøtt kokes senere til kraft. Når rullen er sydd, kokes rullene i den samme krafta. Den er riktig nok så fet, at den ikke kan brukes samme dag. Først må den kjøles ned, sånn at fettlokket kan fjernes. Til gjengjeld blir det verdens deiligste suppe av det. Denne gangen fikk vi omkring åtte middagsporsjoner ut av det. Namse!

Rullen syr jeg fort. Hakka paprika, bladpersille, hvitløk og krydder drysses over slagsidene. Litt kjøtt legges på før hele sulamitten rulles i hop og syes sammen. Det gir meg en egen glede å hente det hvite bomullsgarnet og den lange nåla som venter ute i kjøkkenskuffen. Jeg har nemlig brukt samme nål og samme nøste i over tjue år. Det er sånne små ting som gir livet mitt mening. Jeg er en enkel sjel som lever godt på små, små gleder.

For noen år siden surret jeg rullene selv, og det tok ganske mye tid. Jeg er ikke så flink til den surringa. Nå ber jeg om å få med rullestrikk fra butikken, og vips så er de fanget. Kanskje hadde det vært best å fryse dem rå, men jeg velger altså å koke dem med en gang. Etter en natt i lett press, kan vi smake. Av en eller annen grunn blir de aldri salte nok, men i år kom jeg nærmere vellykka enn noen gang tidligere.

Nå ligger fire, store halve ruller i fryseren og venter på jula, og den er faktisk bare sju uker unna.

16 responses to “Lammerull

  1. Rull har jeg ikke laget, men det meste ellers fra jeg tok i mot lammene om våren til de kom på middagsbordet utover vinteren. Sånn at jeg kjenner på det som mangler i bylivet, slaktinga og det som følger av prekevering av slaktene.
    Første slaktedag var det blodkaker, pannekaker med blod i. Var det faderlige opphav som sto for dem. Det var også det som var av blodmat, fram til neste års slakting.

    • Jeg tviler ikke på at blodmat er godt, men jeg vil helst slippe, Ragnhild. Det er byr meg imot. Heldigvis slipper jeg. Merkelig det der at noe skal by oss imot. Jeg mener, – jeg spiser jo det meste, men hjerne og blod styrer jeg unna. Ha en god helg der oppe.

      • Holdt med blodmat èn gang i året, kunne liksom ikke skuffe kallen som ordna opp på kjøkkenet.
        Hjerne er helt greit som avfall, var det faderlige opphav som sto for den delen også. Ta vare på hodene, klyve, rense dem for hjernemasse og blod, og salte dem. Kjøttet er godt, men øyet fikk være i fred for meg. Rart det der med hva man takler av slike ting.

        Takk likeins, har hjemmehelg, men burde ut i morgen for å hedre en som ikke klarte mer. Men mangler barnevakt

        Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, In memoriam

      • Du får sende dem over til naboen.

  2. Har lyst til å prøve selv:)

    • Da er det tida nå, Edel. Oppskrift trenger du ikke. Hvis du søker her på bloggen, finner du nok flere poster der jeg har skissert framgangsmåten. Det tar maks en halvtime. Pass bare på at du ber om stor slagside til rull hvis du bestiller. De har en tendens til å ikke forstå det i butikken, og så er sidene for små. Og så får du med nett. Rullen skal trekke i buljong eller lettsaltet vann i 1 3/4 time. Lykke til.

  3. Tror jeg prøver. 1 og 3/4 time, er det det som står? Litt spent på utbeiningen, for det har jeg ikke noe drag på.

  4. Det ser vel nok lækkert ud, Hege, og jeg er imponeret over, at du selv laver lammerullepølse!

  5. Looks nice Hege, but a bit of work to set up. Hope you enjoyed the meal. I remember you telling me about this dish years ago, in an email. Great to see the photos of same.

  6. Husker jeg leste om lammerullen din i fjor og tenkte at det hadde vært moro å prøvd. Det ble med tanken. I år vil jeg gjøre alvor. Ringer til slakteren og bestiller i morra. Tror jeg vil prøve din vri. Den ser nydelig ut.

  7. Hallo. Bare meg igjen du.
    Nå har jeg kjøpt inn ingrediensene. Lurer på diverse:
    Bruker du gelantinpulver sammen med krydderet, for å binde/lime det hele sammen?
    Bruker du fersk hvitløk eller hvitløkspulver?
    Og ang. salt – hvor mye bruker du sånn anslagsvis. Har du forresten blogga oppskriften før? Kan du i så fall legge ved linken?

    God kveld!

  8. Denne lammerullen er jo en litt moderne versjon, og jeg har moderert den opprinnelige oppskriften. Men her kommer den. Den står i ei kokebok som heter Norsk lam i verdenstoppen, Bengt Wilson i samarbeid med Opplysningskontoret for kjøtt.

    Urtespekket fersk lammerull
    1 hel lammeside med ribbe og slagside
    vann
    salt og pepper
    2 hvitløksbåter
    2 rødløk
    1 rød paprika
    300 g medisterfarse
    1 ss frisk timian
    1 bunt bladpersille
    1 ss frisk estragon
    lammekraft

    Ben ut lammesiden og fjern overflødig fett. Legg bena i ei grute og dekk med vann. Kok opp og skum. La trekke i ca 1 time. Sil kraften.

    Brett ut lammesiden med kjøttsiden opp. Dryss på salt og pepper. Finhakket hvitløk, løk, paprika og urter blandes med medisterfarsen. Spre over kjøttet. Rull sammen og sy sammen. Pakk den inn i et klede.

    Legg rullen i kraften. La trekke 1 3/4 time. La rullen ligge i kraften til den er nesten kald. Legg i press natten over.
    ………………..

    Men altså, – jeg gjør ikke helt sånn. Jeg bruker ikke medisterfarse. Noen ganger bruker jeg ikke ekstra kjøtt, andre ganger litt småkjøtt av lam eller litt malt lammekjøtt (Bruk foodprosessoren). Bortsett fra bladpersillen, bruker jeg ikke ferske urter. De tørre går like godt, – men da må du ta mer enn i oppskriften her. Noen ganger kutter jeg ut løken, og jeg bruker gjerne både rød, gul og oransje paprika. De siste to åra har jeg ikke surret den, men heller stappet den ned i et sånt strikknett som de bruker i butikken.

    Når det gjelder saltet, så er det et vanskelig punkt. Det blir som oftest for lite salt (- som tross alt er bedre enn det motsatte). Jeg bruker sjelden gelatinpulver, men det har hendt. Jeg forstår ikke alltid hvorfor rullen drysser det ene året, men ikke det andre. Jeg ser ingen sammenheng. I år var den fast og fin uten gelatin.

    Det jeg prøver å si, er at det blir bra uansett. Lam er så godt i seg selv, at det sjelden blir gæernt.

    Gudd løkk!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s