I forrige uke var det mye snakk om at nordmenn blir utmatta av stress på jobben. Krav om høyt tempo og gode resultater, kan selvfølgelig vippe oss av pinnen. Hardt arbeid kan det neppe være. Vi nordmenn har aldri hatt kortere arbeidstid enn vi har i dag, og sammenlignet med våre forfedre, har vi ferie hele året. Likevel er det lov å være sliten. Sutring derimot, det bør vi forbeholde de nærmeste.
Noen av oss jobber i yrker der arbeidsbyrden er fordelt mer ujevnt enn de normale 37,5 timene i uken. Det har sine fordeler og ulemper. Lærere har et ujevnt arbeidsår, og jeg synes det er et privilegium. Har man fri 11 – 12 uker i året, skal man være forsiktig med å snakke om arbeidsbyrden de resterende ukene. At jeg i mine 30 år som lærer stadig har fått slengt kommentarer om mine lange ferier og hvor lite jeg jobber, velger forsøker jeg å ta med et smil. I stressdebatten forrige uke, hørte jeg om en lektor som følte dette som et stort problem. Andre menneskers mistillit og insinuerende kommentarer økte hennes stressnivå, og hun ble lei seg. Jeg har vel kjent på det, jeg også, – men jeg prøver å skyve det unna. Min arbeidsglede skal ikke ødelegges av at folk ikke forstår at lærere jobber et fullt årsverk. Det som under meg er at lærere blir utsatt for denne hetsen i mye større grad enn andre i samme situasjon. Min venn kranføreren reiser i perioder ut av byen for å jobbe. Da bor han borte i uka og jobber fire lange dager. Torsdag kveld kommer han hjem og tar helg. Det har aldri falt meg inn å kommentere at han har fri på fredager. Det finnes mange eksempler: Oljearbeideren som er to uker ute og tre til fire uker hjemme, sykepleieren som jobber nattevakter og kompenseres med fridager. Eksemplene er mange, men forskjellen er at folk flest har tillit til oljearbeideren og sykepleieren, men mistillit til læreren.
Hvorfor det er sånn, kan vi bare spekulere i.
Min arbeidstid fra forrige fredag og fram til i dag uke har sett sånn ut:
Fredag 21.10: 10 timer
Lørdag 22.10: Fri
Søndag 23.10: 3 timer
Mandag 24.10: 6 timer
Tirsdag 25.10: 8 timer
Onsdag 26.10: 10.5 timer (Konferansetimer)
Torsdag 27.10: 14.5 timer (Overnattingstur i skogen)
Fredag 28.10: 12 timer (Overnattingstur i skogen. Jeg sov fire av disse timene.)
Lørdag 29.10: Fri
Dette er ei ekstremuke, men sånne skal også regnes med. Kanskje var det nettopp på grunn av at uka har vært som den har vært, at jeg følte trang til å avslutte helga med å blogge om det. Saken er bare den at jeg liker det. Overnattingsturer er moro, men jobb er det lell. Ikke blir jeg stresset heller. Det som kan stresse meg litt, er all helgejobbinga, men der må jeg altså skylde meg selv. I snitt skal jeg jobbe omkring 42 – 43 timer i uka for å gjøre meg fortjent til de lange feriene. Og det bør nevnes at det finnes uker da jeg bare jobber 30 timer. Deilige uker! Når det først baller seg på med konferansetimer, overnattingsturer og tentamensretting, – da jeg har jeg ikke noe valg. Jobben må gjøres. Det kalles oppgaveorientert arbeid (i motsetning til tidsorientert), og det er klart det har sine sider. Jobben må gjøres uansett, og jeg kan love deg at vi er effektive. På min skole kontrollerer ledelsen i liten grad hvor mange timer jeg jobber. Med resultatene er det helt annerledes. Sjefen følger med som en smed på alt som skjer: klassemiljø, konfliktnivå og ikke minst eksamensresultater. Ikke bare følger han med, – han kommenterer det også. Det stresser ikke meg. Jeg er på jobb! Jeg er betalt for å gjøre dette skikkelig.
I dag er det søndag, og Thv og jeg har brukt 5 – 6 timer hver på skolejobbing. Sånn har det vært hele høsten, og nå kjenner vi at det holder for en stund. Vi ønsker oss ei jobbefri helg. Riktig nok er vi snart ferdige med konferansetimene, men tentamen står for døra. Nå har vi lagt en plan for neste uke. Fra mandag til fredag skal det ytes maks. Ingen av oss skal gå hjem fra jobb på fredag før hele uke 45 er i boks. Neste helg skal være totalt arbeidsfri.
That’ll be the day.
Godt man får hjelp i rettearbeidet når det røyner på.
Livet leker 