Naken Nansen

Det var nok noen som satte morgenkaffen i halsen da de åpnet Aftenposten Kultur lørdag morgen. Der var han, Fridtjof Nansen, naken i all sin prakt. Og praktfull er han. 67 år gammel fotograferte han seg selv, framkalte og kopierte bildene, før han sendte dem til sin siste flamme, 37 år gamle Brenda Ueland. Og så tror noen det må en mms eller et Facebook til.

Bilde fra Aftenposten.

Det er en merkelig historie. Hadde vi ikke visst bedre, ville vi nektet å tro at vår gamle polarhelt virkelig hadde sendt disse bildene til en dame over there, og det endog som illustrasjon til dampende kjærlighetsbrev. Men det gjorde han. Og vi vet jo bedre. I alle år har vi blitt foret med mer eller mindre verifiserte rykter om Fridtjof Nansen, – og noen av dem har altså handlet om hans spenstige kjærlighetsliv. I våre dager flirer vi litt når vi hører om kjendiser som har eksponert hele eller deler av sin kropp for kjæresten, bilder som av en eller annen grunn har en tendens til å komme på avveie (Les: I medias veie). Hvor dumme er de? tenker vi. Hvem er det som sender bilder av kroppen sin hit og dit? De riktig gamle ynder å fortelle oss at vi lever i en fordervet og sexfiksert tid. Det er så fryktelig, atte, – og sånn var det ikke før. Nå vet vi at før, det må ha vært før Fridtjof Nansen. Thorvald påstår at vi lever i en nysnerpete tid, og etter dagens Aftenposten er jeg tilbøyelig til å være enig.

Og så kommer debatten om biografiene. Noen har nemlig kjent til stoffet, men latt det ligge. Det er visst gjort av pietet. Man mener dette er skittent sensasjonsmakeri og verdiløs dyneløfting. Verdiløst er det neppe. Fridtjof Nansen har blitt så gjennomdissekert at det ville være et svik å holde noe tilbake, særlig når det gjelder nettopp ham. Nansen tilhører de norske ikonene, heltene, de høyt oppe på pidestallene. Ikke at vi har noe ønske om å rive ham ned. Erotiske brev og nakne kropper river ikke noe ned, – det bare fyller ut bildet. Tenk at han kunne! Tenk at han hadde en sånn side også! Jeg husker at min for lenge siden døde svigerfar (f 1918) hevdet at intent var nytt under kjolen, og at det bare var tull når noen hevdet at den seksuelle utfoldelsen var så annerledes i gamle dager. Hvorfor skulle den være det? Når man hevder at ingen gjør slik eller sånn, så er det moralismen som taler, sa han, – og den snakker sjelden sant.

Bilde fra Aftenposten.

Når jeg ser Fridtjof Nansen posere, slår det meg at han leker pin up. Posituren: Liggende på siden med høyre hånd som holder rundt et bøyd kne, ligner på bilder jeg har sett før, men da var det damer som så direkte inn i kameraet. Det er noe feminint over hjelpearbeideren, den tøffe polarhelten. Men noe er annerledes: Han verken smiler eller blunker med et forførende blikk. Likevel er ikke budskapet til å ta feil av: Kom og ta meg! Og det er mer som utfordrer oss. Da Fridtjof Nansen traff Brenda Ueland, levde hun sammen med en annen kvinne. Også det diskuterte de. Så var kanskje ikke seksuelle varianter så tabu som vi har hørt, – men også det visste vi vel.

Jeg liker å lese utdrag fra disse brevene. Det er noe livsbejaende over det, og jaggu gir det håp. Han var 67 år og så kåt på denne dama at han nesten ikke kunne styre seg. Så full av seg selv og sine egne følelser at han fylte konvoluttene med naken hud og hete ord.

At det var en fru Nansen i kulissene, sier ikke denne histoiren noe om. Heller ikke hva Brenda måtte ha sagt. Hennes svarbrev til Nansen har blitt ødelagt, og vi kan bare spekulere på om hun var like tent som ham. Hun derimot tok vare på brevene og bildene hans, og hun ga dem til sitt barnebarn før sin død. Hun visste nok hva som kom til å skje med dem.

Jeg tviler på at Fridtjof Nansen snur seg i graven av den grunn.