Her om dagen fikk jeg en pussig mail. Den kom fra Kopinor, og fortalte meg at en av mine tekster var brukt som forberedelsesmateriell ved norskeksamen i 2009, og nå trengte Kopinor adressen min for å sende meg noen papirer.
Min første reaksjon var at dette måtte være feil. Jeg mener, – alle vet jo at man ikke skal bruke tekster man finner på nettet uten å be om lov. Det er Udir som lager eksamen, og Udir kan ikke gjøre en sånn brøler. Her på bloggen har jeg dessuten gjort det helt klart at jeg ikke tillater bruk av tekstene mine. Flere ganger har jeg blitt spurt om å låne bort bilder fra bloggen, – og jeg sier alltid ja, forutsatt at jeg kreditteres med navn. Forfengelig er jeg, nemlig.
Og det er nettopp det. Etter litt mailing med Kopinor fikk jeg tilsendt forberedelsesmaterialet der min tekst var brukt. Det handlet om norskeksamen for voksne i 2009. Det var da jeg så det på trykk, at jeg virkelig ble fornærma. De hadde valgt en ganske ordinær og ikke spesielt god tekst. Jeg kalte den Forandring da jeg la den ut her på bloggen. De hadde døpt den om til Livet leker, men med Forandring som undertekst. Og så kom det jeg virkelig ble fornærma over: Jeg var ikke kredittert med navn, – bare med adressen til bloggen min. Den sved!
Gjett om jeg ringte Udir og fikk snakke med rette vedkommende. Når man har levd et halvt liv, går man sjelden hardt ut. Jeg har tatt feil så mange ganger før, og selv om jeg i utgangspunktet var overbevist om at det Udir hadde gjort var ulovlig, – kjenner jeg ikke alle jussens irrganger. Det sa jeg også til den hyggelige damen jeg snakket med. Uansett synes jeg det er frekt å ta teksten min uten å spørre. Frekkheten var hun ganske enig i, men ulovlig er det visst ikke. Jeg fikk vite at Udir har lov til å plukke tekster hvor de vil, uten å spørre først. Det er fordi temaet for eksamen skal være hemmelig. En avtale med Kopinor skal ordne opp i det juridiske. Jeg vil få betalt for teksten min. Penger! Som om jeg trenger de pengene! Min forfengelighet ville ha navnet sitt under teksten. Udirdamen beklaget at de ikke hadde brukt navnet mitt, men det hadde de ikke funnet i farta. Nei, – men Kopinor fant det, – så det så!
Fortsatt er jeg mest fornærma. Her på bloggen ligger det over 1500 tekster, og jeg tror mange av dem kan egne seg som forberedelsesmateriell til eksamen. Nå som Udir har funnet denne åkeren, kan de i prinsippet gå inn her og søke på det temaet de har valgt, og så kan de høste tekster av hjertens lyst uten å spørre meg først.
Jeg er fortsatt fornærma, – meg også bitte litt beæra.
Livet leker 