Kårifål-helg, bursdagshelg og alt-mulig-annet-helg

Det var ikke planen at dette skulle bli ei turbohelg. Sånne helger er aldri planlagte, – de bare blir sånn.

Vi hadde lovet ungene at vi skulle dra på det splitter nye Inspiriasenteret, og løfter er til for å holdes. For å rekke alt vi hadde planlagt, spratt vi opp og fant fram både det ene og det andre, før vi satte kursen mot nabobyen i venninnens bil, – to damer, tre unger.

Inspiria har ikke fått annet enn godord, siden de åpnet. Da tåler de sikkert noen litt mindre rosende fra meg. Jeg er ikke like overbevist, men det er altså på bakgrunn av de ungene vi hadde med, en sjuåring, en åtteåring og en niåring. Det var noe med utgangspunktet. Jeg forventet at det skulle lekes og eksperimenteres først, – og så skulle undringen og spørsmålene komme som en konsekvens av det. I stedet var det omvendt: De fleste postene var utstyrt med mye tekst og forklaring før leken kunne begynne. Vi trodde vi var noenlunde oppegående, men vi måtte faktisk be om hjelp på flere av postene. Vi forsto rett og slett ikke hva vi skulle gjøre. Ikke fungerte alt heller.

Da vi satte oss til i planetariet, gledet vi oss til en spennende reise i verdensrommet. Vi lente oss tilbake, og filmen begynte. Det var flotte farger og en spennende innfallsvinkel: To barn som skulle lære om stjernehimmelen; men så gjorde de det igjen; de la lista litt for høyt. Når fortellerstemmen begynte å forklare forskjellen på de ulike teleskopene og gikk derfra til å forsøke å forklare dopplereffekten, – da var det ikke bare de små som syntes det var nok.

Inspiria hadde likevel mye spennende å tilby, men våre små endte opp med å leke gjemsel mellom tusenvis av hengende, hvite snorer som skulle illudere blodsystemet vårt. Inn og ut føk de. Det kilte så deilig og så var det fint å løpe og leke med hverandre.

Høst eller ikke høst, – ute på parkeringsplassen vrengte M av seg bukser og genser, og på kom bursdagskjolen. Det hastet. Gaven til bursdagsbarnet ble innkjøpt i museumsbutikken på Inspiria. På vei hjem ble vesla levert i bursdag. Tre timer senere ble hun hentet og så var det tid for å fyke av sted på ny fest. Vi var bedt på fårikålfest på hytta til fetteren, – eller kårifålfest, som M kalte det.

Vi er sjelden på hytta på denne tida av året, og det overrasket meg at det var så mange hytter som lyste i kveldsmørket. Det er koselig å komme til ei sånn hytte om høsten. Sommerhyttene våre har peiser, men det er ikke så ofte vi bruker dem i juli. Nå kom alt til sin rett: peisbål, stearinslys, lukt av får i kål. Det ble en veldig, veldig hyggelig kveld. Våre to små som gjerne sovner i åttetida, holdt koken til midnatt. M syntes kårifål var kjempegodt, og syntes ellers at hun kunne få være oppe til midt på natta oftere.

I dag har vi tatt det sånn noenlunde med ro. Thv og jeg har begynt å tømme gangen vår. Den skal pusses opp i høstferien. Da ungene var vel hjemme hos sine foreldre, reiste vi opp på skolen min for å ha et lite privat datakurs for noen av mammas naboer. De er noen godt voksne damer som gjerne vil lære mer om dette Internettet som visstnok finnes der ute. Forhåpentligvis fikk de noe ut av det.

Nå er det høstferie, – og jeg har verdens lengste to-do-liste.

5 responses to “Kårifål-helg, bursdagshelg og alt-mulig-annet-helg

  1. God høstferie, Hege.
    Håper du får krysset av riktig mange punkter på lista di i løpet av den lange uka.

  2. Det var synd dere hadde en dårlig opplevelse her hos oss.

    Når det gjelder filmen i planetariet, er denne nå supplert med en mer interessant film.

    Vi har dessverre noen utstillinger som ikke fungerer optimalt, men vi venter på leverandøren som skal rette opp feilene. Dette beklager vi!

    Takk for besøket, selv om det kanskje ikke ble som forventet.🙂

    -Ramona, digitale medier redaktør.

    • @Ramona – Inspiria Da jeg blogget om besøket og brukte navnet Inspiria, så tenkte jeg faktisk at dere kom til å snappe opp bloggkommentaren min. Jeg hadde vært inne på hjemmesiden deres, og det virket som om alt var ryddig og under full kontroll. Vi hadde absolutt ikke en dårlig opplevelse, men det svarte ikke til forventningene – og det er noe annet. Da vi kom, spurte vi i resepsjonen om hvor vi burde gå med unger i denne aldersgruppen. Hvor som helst, var svaret. Så gjorde vi det. Det er viktig å dele opp det vi ikke var fornøyd med i to kategorier:
      1
      Noe fungerte ikke. Det forstår vi. Barnesykdommer kalles det. Vår første opplevelse av det var dette «Jorda i balanse-spillet» der vi skulle stå oppå et brett og bevege oss mot de mest miljøvennlige alternativene (- hvis jeg forsto det rett). Først forso vi ikke. Det var ganske mye man skulle få med seg for å komme i gang: Registrering, lys oppå plattformen som markerte hvor vi skulle stå osv. Vi fikk god hjelp av en hyggelig ansatt gutt, – men han også måtte konstatere at det ikke fungerte. På¨vår vei var det flere steder ting som ikke fungerte. Et sted var der vi skulle bevege en metallring langs et krommet metallrør uten å komme nær. Den hadde ungene veldig lyst på, – men registreringa av berøring fungerte ikke. Alt dette får dere sikkert skikk på etter hvert. Jeg synes også dere bør se på de tekstrike instruksjonene. Vi er tross alt vant til den slags i jobbene våre, – det gjelder ikke alle besøkende.

      2
      Det andre handler om at vi syntes det ble for pedagogisk, belærende, av-dette-kan man lære. Vi er altså lærere selv, og mener at denne tilnærminga er fin i mange sammenhenger. Her ble det for mye tekst og forklaringer for små barn. De er opptatt av hva som skjer, – og så håper vi voksne at sånne opplevelser skal trigge et ønske om å få hvite hvorfor. Her ble det mye hvorfor først. Det samme gjelder altså filmen. Da vi var der var det få barn som var eldre enn våre, og da blir det feil. Vi ble ropt inn til denne filmen, til tross for at ungene var så små. Der ble vi skuffet. Kanskje kan det være interessant for dere å vite hva vi hadde håpet på: En film som tok oss på en reise ut i verdensrommet, som viste oss stjerner og planeter, – kanskje tok for seg alle planetene i vårt solsystem, som forsøkte å visualisere avstander og størrelsesforhold – alt det vi ikke får til i et klasserom. Dette er nemlig pensum i åttende klasse, og vi skal jo også opp til dere med elevene våre.

      Til tross for lørdagens opplevelser, gleder vi oss til å komme til dere med elevene våre. Det koster mange penger å gå på Inspiria, og vi kommer nok ikke til å komme tilbake med egne unger før de har blitt flere år eldre.

      Jeg håper dette kan brukes til noe.

  3. Takk for dine tilbakemeldinger. Dette skal vi ta med oss videre.

    -Ramona, digitale medier redaktør

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s