Selv om jeg synes geocaching er veldig moro, er det ikke så ofte jeg leter etter skatter på denne måten. Som oftest skjer det når vi er på ferie, – nå sist i København. Når jeg er inne på geocaching.com ser jeg at flere og flere cacher følges av en skikkelig beskrivelse, gjerne en lang artikkel om det stedet jeg skal ut for å lete.
Siden jeg bodde på Chrsitanshavn, fant jeg fram noen cacher jeg kunne lete etter der. Den første jeg fant var i Christian kirke. Stoffet jeg skrev ut om kirken fylte flere sider, og de gjorde det enda mer spennende å besøke den.
Det var en nydelig kirke. Selve kirkerommet var helt annerledes enn jeg har sett før. De fleste kirker er dype rom med alteret i den ene enden. Dette var i stedet bredt og vidt, og det ga et veldig annerledes inntrykk.
Dørene var store og buede, og det manglet verken på pynt eller gull. Inne var det detaljer av alle slag, og jeg som bare skulle finne en cache ble der både lenge og vel.
Jeg liker kirker, og jeg tror nesten aldri jeg har vært på ferie et nytt sted uten å gå inn i en kirke. Heldigvis er det plass for oss ugudelige også på sånne steder.
Geocachen, ja! Den fant jeg med en gang. Kirketjeneren hadde tillatt at den ble gjemt inne i kirken. Det begrenser mulighetene til å finne den, for kirken er jo ikke åpen til alle døgnets tider. Til gjengjeld var det ekstra moro å snike rundt der inne for å finne skatten, – en plastboks med bytteting, men de er mest for barn. Jeg nøyde meg med å logge besøket mitt.
Neste cache var også i forbindelse med en kirke, – den norske sjømannskirka, men det er en annen historie.
Livet leker 