Det er det evige dilemmaet når vi skal på tur: Hvor skal vi bo. I København er det ekstra vanskelig. Det kan rett og slett være vanskelig å finne et passende sted. Passende handler også om penger. Hotellrom kommer i alle prisklasser, og er du heldig kan du få et rom på hotell like billig som et på vandrerhjem. Det avhenger av så mye.
De siste åra har vi prøvd oss på noe nytt. Vi har leid en egen leilighet, og vi har leid oss inn i en annens leilighet. Begge deler fungerte bra, selv om det siste ble litt klamt. Siden det var sykkel-VM i København denne helga, var det vanskelig å få hotellrom, og det er grunnen til at jeg havnet i dette nydelige, gamle huset i Christianshavn.
Det er Marianne som eier huset. Selv bor hun i ander etasje. Toppetasjen og første etasje leier hun ut, – og det var jeg som fikk første etasje. Da jeg kom om kvelden hang det lapp på døra. Marianne var på jobb, men jeg skulle ringe på hos Torben over gata, så ville han låse opp for meg. Innenfor inngangsdøra var døra til mitt rom. Mitt rom? Mine rom! Og det overrasket meg. Jeg fikk både stue, soverom og bad.
Det store rommet var utrolig koselig. Tre vinduer mot gaten ga alt det lyset jeg måtte ønske. I tillegg til møbler og alt det der, fant jeg også et lite kjøleskap, vannkoker, kokeplate og litt enkelt servise. Det store skrivebordet passet meg godt, siden jeg også skulle jobbe litt. Det trådløse nettet var lynkjapt,- og over alt var det vakre tepper.
En liten trapp førte opp til et soverom. Senga var ikke av de største, men så var dette et enerom. Ved fotenden av senga var det en stor flatskjerm. Senga var god og sengetøyet deilig.
Selv om huset ligger i et stille strøk, syntes jeg det var deilig at soverommet lå mot baksiden av huset. Det er alltid stillest der. Badet var av det enkle slaget, men rent og pent: fliser på gulvet, malte murvegger, do, vask og dusj, – godt trykk på vannet, – ingen selvfølge i et gammelt hus.
Jeg synes det er deilig å bo på denne måten, men det er ikke sikkert du ville like det. Marianne har nemlig ikke ryddet bort noe som helst av sitt private. Rommene bar preg av at hun bruker dem selv de dagene hun ikke leier ut. Da jeg dro ut en skrivebordsskuff dukket kvitteringer og personlige bilder opp. I bokhylla sto hennes forelesningsnotater, og det var lett å finne ut hva hun har brukt studietida på. I de samme hyllene var det bøker i mengder, musikk og filmer. Her kunne jeg bodd i ukevis uten å kjede meg. Jeg synes ikke det ble for privat, og jeg følte ingen trang til å rote gjennom skuffer og skap, – de fleste ble faktisk stående urørt. Det er som når du er på overnattingsbesøk hos venner.
På baksiden av huset lå Mariannes lille hage, – og alle de andre hagene. Da jeg kom dit, så jeg at hun har en stor veranda i andre etasje, og jammen hang det ikke en kajakk der oppe også.
Jeg kan godt se for meg at Thv og jeg sitter her ute med et glass vin en sommerkveld neste gang vi er i København.
Vi har bodd på mange forskjellige måter over hele København. Jeg tror nok denne måten å bo på kommer til å bli det vanligste for oss i framtiden.
Og prisen? 550 kroner pr døgn.
Livet leker 