Daglig arkiv: 25.09.11

Septemberlørdag i København

Hvor lørdagen ble av, aner jeg ikke. Dette var den eneste dagen i denne miniferien hvor jeg faktisk hadde et program. Været var helt utrolig flott, rett og slett sommerlig. Folk ruslet rundt i sommerkjoler og bare ben, – naturens siste vennlig hilsen til oss før vinteren tar oss. Jeg syklet ut i byen ganske tidlig. Planen var å sykle litt hit og dit på må-få. Det er så mye av København jeg ikke har sett, og med sykkel har man muligheten. Det går fort på sykkel.

Bor man på Amager, må det broer til om man skal komme over i selve byen. Jeg vekslet mellom Knippelsbro og Langebro. Her står jeg på Langebro, som fortsatt er dekorert med rester av en avsluttet valgkamp. Den sorte bygningen er Den sorte diamant, Det kongelige bibliotek.

Jeg valgte så sykle i området mellom Tivoli og Kalvebod Brygge. Dette er et område som har fått en del nye hus de senere år, og jeg liker godt blandingen av det riktig gamle og det veldig nye.

Fontenene på denne plassen er veldig fascinerende. Vannet spruter i intervaller, og jeg prøvde forgjeves å finne et mønster i det. Til slutt begynte jeg å lure på om plassen er utstyrt med noen sensorer som senker vannspruten når noen kommer for nær. Uansett må det være et drømmested for småbarn i sommervarmen.

Det er alltid kontraster i storbyer, også i København. I samme nabolag som det lekre bygget på forrige bilde, ligger det en bruktbilforretning som også har sin egen sjarm. Det spørs hvor mye lenger ei sånn rønne får lov til å eksistere.

På Rådhusplassen er det montert en gigantisk touch-screen. Her kan man logge seg inn og sende mailer til venner og bekjente. Et morsomt tiltak, synes jeg.

Jeg hadde to planer for dagen, og begge skulle finne sted i Tivoli. Først skulle jeg på den store Titanic-utstillingen. Titanic er spennende, og dette ville jeg se. Det ville være å overdrive å si at jeg ble skuffet. Utstillingen var fin den. Spesielt godt likte jeg de rekonstruerte lugarene, spisesalene, korridorene. Det var interessant å se møbler og inventar på nært hold. For at man skulle få en følelse av hvor kaldt det var i vannet da skipet forliste, hadde man til og med montert opp en gigantisk, kunstig isblokk. Den var kald! Når man kommer inn i utstillingen, får man en i-pod rundt halsen og så blir man gaidet rundt av damestemme som forteller om bilder, montere og ellers hele historien om Titanic. Den norske stemmen var veldig pompøs både i form og innhold. Det ble rett og slett litt for svulstig for meg. Har man fulgt med på det som skrives om Titanic var det dessuten lite nytt å lære.

Titanic tok sin tid, og da jeg var ferdig var det allerede tid for lunsj med mine yndlingsbloggere. Vi møttes i Cafe Ultimo inne i Tivoli. Der satt vi ute i det vakre været. Mat og vin ble inntatt, og praten gikk. Hvis du vil høre mer om det, kan du jo kikke inn til Jens. Han klarte til og med å få et bilde av Dronningen.

Mellom lunsj og kaffe valgte vi å rusle en tur rundt i Tivoli. Med sol og sommer i ryggen, var det ikke det verste man kunne gjøre en lørdag ettermiddag. Det var masse folk, kanskje fordi dette er den siste helgen i sesongen.

Vi holdt oss unna karusellene, men det ble både kake og kaffe av det irske slaget. Enda et vellykket bloggtreff har funnet sted.

Vi gikk ikke fra hverandre før i sekstida, og hva skulle jeg så finne på? Når man er alene, er det ikke like naturlig å sette seg til på en restaurant. Samtidig hadde jeg lyst til å se litt uteliv. Valget var lett, – jeg valgte Paludan bokkafe. Der har jeg vært før, mange ganger, et upretensiøst sted uten for mye støy.

Det var lite folk da jeg kom, – før jeg dro i halv ellevetida var det fullt. Siden Paludan også er et antikvariat, er det greit å sitte der med ei bok mellom hendene. Det er faktisk mange som leser ved bordene på Paludan. På den måten kunne jeg kamuflere betrakteren i meg. For en betrakter var jeg jo. Over boka mi betraktet jeg den lille japanske mannen, han som spiste middag med superraske tyggebevegelser. Issen hans var så blank at den blendet oss. Og så var det den unge mannen som skrev ivrig på PC-en sin mens han drakk kaffe. Da han skulle gå, fant han fram det ene klesplagget etter det andre: tok av seg jakka, på med ulltrøye, på med jakke igjen, anorakk, hansker, – alt i langsomt tempo.

Paludan serverer en kjempelekker tapastallerken. En sånn passet bra for meg, siden jeg skulle sitte der en stund. Og så hvitvin, da.

Rett over gaten for Paludan ligger den gamle universitetsbygningen og biblioteket. Der inne har jeg aldri vært. Nå i nattemørket så det helt fantastisk ut der inne: Digre bokhyller helt til taket og vakkert dekorerte himlinger. Inn der må jeg en gang.

Hva sykkelen min tenkte der hun sto midt blant alle københavnersyklene er ikke godt å si. Hun står i hvert fall ikke tilbake for noen hva skjønnhet angår.

Det var som en sommerkveld i København i går. Lunt og godt, og alle uterestaurantene var fulle. En jeg snakket med påsto at det var 30 000 nordmenn ute i byen denne kvelden, men de hadde helt andre interesser enn jeg. Det var nemlig sykkel-VM i København denne helga.

Og kjolen? Den rakk jeg aldri å kjøpe.