Æ kjøre E6, strakaste vegen

Jeg er på tur! Jeg er i København. Vi hadde planlagt en tur til yndlingsbyen, Thv og jeg, – men så skulle han så mye annet atte: Vintur med gutta forrige helg, York med kolleger denne helga. Hjemme har vi så mye å gjøre, at høstferien bør brukes rundt teltene. Det var da jeg bestemte meg for å dra alene.

Hvis du er sånn singelmenneske, så ler du deg sikkert i hjel. Som om det er noe spesielt å dra på tur alene, liksom. Men for meg er det faktisk det. Da jeg la i vei etter skoletimene i dag, var jeg på lang biltur alene for første gang i mitt liv. Det er faktisk helt sant. Jeg kjørte nedover E6, forbi Strømstad og Tanum og så endelig over yndlingsbroa ved Uddevalla.

Med en kaffe fra MacDonalds på dashbordet, suste jeg av sted. Jeg har riktig nok vært på tur alene et par ganger, i Gøteborg, men da tok jeg tog eller buss. Denne gangen ville jeg av flere grunner kjøre. En av dem er at jeg ville ha med min kjære sykkel. Dessuten blir tog alt for ineffektivt. Toget går ikke når jeg vil at det skal gå, og må jeg vente en halv dag på å få en avgang, så mister jeg for mye tid. I hvert fall når jeg bare skal på en langhelgetur.

Det var utrolig lite trafikk, nesten ikke biler i det hele tatt. Det eneste unntaket var da jeg passerte Gøteborg. Der køa det seg litt. Når man lever to sammen sånn som vi gjør, så får man faste oppgaver og roller. Min er definitivt ikke å kjøre bilen, ordne opp hvis vi krasjer, kjøre ombord i ferger. Ikke fordi jeg ikke kan, men fordi det bare ikke blir sånn. Men nå er det slutt. Jeg vil prøve meg. I går kveld forklarte Thv meg alt jeg må huske på hvis jeg krasjer eller det skjer noe annet med bilen. Jeg er forberedt på alt! Tror jeg.

Man snakker om førtiårskriser. Jeg tror dette er min femtiårskrise. Jeg vil utfordre meg selv på å kjøre på langtur alene. Dessuten liker jeg å være alene, – i hvert fall av og til. At det er langt til København gjør ikke så mye. De fem-seks timene i bilen er jo ikke bortkasta tid. Det er mye fint å se på. Dessuten hører jeg på lydbok. Om jeg sitter i en stol og hører på bok, eller jeg sitter i en bil og hører på bok, – det er vel ett fett (Nå skal det sies at jeg aldri sitter i stol og hører lydbok, men det er en annen sak!).

Jeg liker veldig godt å kjøre bil. I dag tok det litt tid før jeg fikk opp farten. Det er jo ikke så ofte man suser i vei sånn. Men etter en stund fikk jeg inn rytmen. Med lovlig marsjfart på 120 mesteparten av veien, går det fort nok for meg. Det blir en sånn fin tråkling, som å stikke nåla inn og ut av et stoffstykke: Full fart fram til en trailer, ut og forbi, full fart fram til en trailer, ut og forbi. Deilig!

Jeg skulle ønske Thv og jeg hadde fotografert litt mer første gang vi kjørte denne veien. Det må ha vært for over tredve år siden. Det var vindmøller her da også, men de var av den gammeldagse, lubne sorten. Jeg husker spesielt en vindmølle. Den lå på venstre side av veien da vi kjørte sydover, og jeg kan huske at vi krysset over og parkerte ved siden av den. En cafe var det der også. Tenk deg, – vi kunne krysse veien!

Jeg har fått med meg alle slags vær i dag. Det startet i lettskya pent vær hjemme. Underveis har det vært strålende solskinn og et vanvittig, piskende regn og hagl. Da det var som verst, vurderte jeg å stoppe. Heldigvis senket alle farten, og det gikk fint å komme seg ut på den andre siden. Heldig for meg er det meldt flott vær i København hele helgen.

Når jeg kjører over Hallandsåsen, tenker jeg alltid på hvordan det må ha vært å komme der i riktig, riktig gamle dager, kanskje ridende på en hest opp en smal sti. Når man kommer på toppen, bretter landskapet seg ut i et enormt sletteland. Det er så fint. Når man har klatret ned igjen og kjører over sletta, får man se havet og Danmark, og da er man nesten framme.

Da jeg kjørte over Ørseundbroa var sola akkurat i ferd med å gå ned. Jeg fikk hele turen i dagslys, men da jeg kjørte inn i København kom mørket. Det hadde helt sikkert gått fint med kart, men Rut i GPSen brakte meg rett hit til huset hvor jeg skal bo. Utenfor døra var det ledig parkering og nå er jeg her. Da jeg sto for å betale for parkering, skjønte jeg jo med en gang hvor jeg var. En eldre herre kom bort til meg. Han hadde hvitt hår, lang frakk og tversoversløyfe. Han ville bare fortelle meg at det er ganske dyrt å parkere i København, og at jeg kunne kjøre ut av byen, parkere gratis og ta metroen inn, – og så ville han bare si at han følte sånn med oss når han tenkte på 22. juli, og han hadde grædt og grædt og grædt.

Jeg er i København, all right!

Og rommene mine? Du aner ikke hvor fint jeg bor. Det skal du få se i morgen.

12 responses to “Æ kjøre E6, strakaste vegen

  1. Høres ut som at du trives på tur🙂
    Er litt sånn usikker i hodet mitt hva som ligger lengst sør, Øresundsbrua, eller ferja Helsingborg – Helsingør?
    Har bare tatt ferja de par gangene jeg har vært pannekakelandet, og har heller ikke kjørt over Hallandsåsen, men kommet opp og ned Sverige på langs, det vil si lenger øst, ned langs Vänern. Så dette ble en ny tur for meg🙂

    • Ferga Helsingborg – Helsingør ligger fem mil lenger mot nord, altså nærmere Oslo langs E6. Vi tar nesten alltid den når vi kommer på dagtid om sommeren. Thv elsker å kjøre Strandvejen, de fire mila mellom Helsingør og København. Da ser jeg på lekre hus og han på lekre biler foran husa🙂 For å komme til Øresundbroa kjører du videre mot Malmø, – faktisk lenger enn til Malmø, men det merker man ikke. Veien går utenom. Ferge og bro koster omtrent det samme, så det er hipp som happ, men det går noe raskere å koste over broa.

      Nå har jeg vært ute og syklet i mørke København. Moro, men jeg tar en tidlig kveld med boka mi.

  2. Må si jeg syntes du er tøff,Hege.Ønsker deg en kjempeflott helg og håper du får masse sol.

  3. Så deilig! Det er en helt egen følelse å reise alene, og jeg må innrømme at jeg er mer enn middels misunnelig på den kveldssykkelturen din i Købehavn. Kos deg.

    P.S. Det er merkelig hvor rørt jeg blir av den mannen du forteller om, som nevner 22.07. Sniff.

    • Han var til å bli rørt av, Hanne. Men hva er det med dansker? For det første er ser jeg så sjelden åpne, søte, gamle menn i Norge. De snakker i hvert fall aldri til meg. Her henvender folk seg rett som det er. Og så var det jo den tversoversløyfa, da🙂

  4. Jeg er single! Men alligevel synes jeg faktisk det er noget særligt at tage på tur alene……. jeg har intet imod at gå alene på restaurant, i biografen, til opera eller koncert. Men tur…. næh, der går min grænse. Og jeg tror der gælder for rigtig mange singler, hvis de ikke lige har en kammerat eller en veninde som de kan tage med sig.

    Jeg glæder mig til at se dig i morgen!😀

    • Jeg har lest om konserten inne hos deg, jensdrejer, – og nå gleder jeg meg også til å treffe deg i morgen, – og alle de andre.

  5. Takk for gjensynet av ruta vi kjørte i august.
    Men hjelpes meg som du fotograferer mens du kjører. Godt det gikk bra, Hege.
    Tøff er du som drar på lang biltur alene. Jeg er også mest vant til å være påsitter når vi drar på langturer. Liker godt å strikke og se på landskapet osv, pluss at patriarken liker best å kjøre.

    Nyt København. Og hilse Gitte så mye fra meg da.

    • De derre bildene er tatt i et splittsekund, Elisabeth, men jeg lover å ikke fotografere på hjemturen. Jeg skal absolutt hilse Gitte og co fra deg.

  6. Moro! Jeg liker også å reise alene egentlig, koste meg på tur til San Diego i forrige uke, men aller best er det å reise sammen med Kjæresten sin da🙂 På ferie, og ikke på jobb😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s