Sjefen min har som folk flest mye å gjøre. Han skal ivareta både pedagogikken, personalet og økonomien på skolen vår. Det er en stor jobb. Over ham henger de andre sjefene, sjefene i kommunen, de som vil at han skal få verdens beste skole ut av færreset mulig kroner. Så lenge lærerne på skolen gjør jobben sin, og personalet er vel forlikte, er det derfor lett for en sjef å lukke seg inne på kontoret og hengi seg fullstendig til skjemaer og kolonner med tall og beregninger.
I dag hadde vi plangruppemøte, – og det var da jeg ble minnet på hvor godt jeg liker sjefen min. Plangruppa skal se framover, forsøke å fremme skolens pedagogiske utvikling. Vi som sitter i gruppa skal være rektors samtalepartnere. Vi skal kaste ball med ideer som forhåpentligvis kan ta oss videre og tilføre noe nytt. Sjefen har det altså travelt. Han er nedsylta i alt som skal gjøres, særlig nå i oppstarten av et nytt skoleår – likevel har han overskudd til å tenke noen nye tanker.
I dag ville han snakke om skole og kjønn. Tenk det: Skole og kjønn! Han hadde studert forholdet mellom elevenes resultater på de nasjonale prøvene i åttende klasse og eksamensresultatene i tiende. Når elevene kommer til oss, skårer guttene jevnt over bitte litt over jentene. Når de forlater oss i tiende klasse har det snudd i betydelig grad. Jentene gjør det til dels mye bedre enn guttene,- og det var det altså sjefen ville at vi skulle spinne litt rundt i dag.
Hva kan grunnen være? Er det rett og slett det faktum at jenter og gutter har en litt ulik pubertet? Er det frekvensen kvinnelige lærere som spiller inn? Gjør det egentlig noe at det er sånn? Hva skjer på videregående? Er skolen vår en jenteskole? Kan utvalget på biblioteket ha noe å si? Er vi for ryggige og ordentlige? Er det rom nok for rølp og liv og røre? Hvilke emner prioriterer vi? Hvordan hadde det vært å kjønnsdelt elevene av og til?
Sånn holdt vi på, – uten å finne noe svar, selvfølgelig uten å finne noe svar, – men han satte igang en prosess, noen tanker som kanskje kan føre til noen endringer, som kanskje kan ha betydning en gang senere. Kanskje kan det bringe verden et lite skritt framover.
Ikke rart jeg liker sjefen min.
Livet leker 
Artig å få fable slik i arbeidstida 😉
Det regnes faktisk som arbeid, Kamelryttersken. Vi blir jo stadig avkrevd en bedre skole. Skal vi få til det, må vi finne ut hvor skoen trykker, og så må den blokkes ut (Metaforen skyldes at jeg var med Thv i skobutikken i går.).
Jeg kender kun til det norske skolesystem via din blog; men i Danmark har vi klart et skolesystem og en skolekultur som på en eller anden måde favoriserer pigerne.
Pigerne får de bedste karakterer, kommer på gymnasiet og videre på universitetet.
Drengene begynder først at klare sig bedre, når de som mænd kommer ud i «det virkelige liv». Derude kan pigerne, som nu er kvinder, ikke følge med, og mændene ansættes i lederstillingerne og scorer de bedste lønninger.
I DK’s skolesystem tabes rigtig mange drenge og gode evner og anlæg udnyttes ikke.
Fortsetter det på universitetet og arbeidslivet også, Farmer?
Det er vel ikke så langt fra sanneheten her heller, Farmer. For øvrig forekommer det meg at du og jeg har diskutert dette tidligere. Her hos oss går like mange gutter som jenter på det du kaller gymnaset, videregående skole, allmennfaglige studieretninger. På universitetene er det en overrepresenatasjon av jenter på visse studier. At det er menn som tjener mest og besitter lederstillingene i samfunnet er også en sannhet, selv om sju av ni partiledere i partilederdebatten i går var kvinner.
@Martheglad: Jeg har ikke de aktuelle tal fra danske universiteter; men i arbejdslivet er lederstillingerne mandsdominerede.
Ja Hege, vi har sikkert haft dette emne til debat tidligere, for lige ret til læring mellem kønnene har ligget mig på sinde i alle de 19 år jeg sad i skolens bestyrelse.
Om jeg fik ændret noget?
For lidt!