Egentlig kommer noen av disse valga litt ubeleielig for meg. Du skjønner, – når vi voksne skal gå til stemmeurnene, må elevene lære hva det dreier seg om. Sist det var valg, gikk min daværende klasse i niende. Da hadde de allerede forstått en del ad omveier, og det gikk greit å lære om politikk. Det er to år siden, og nå har jeg åttende. For dem er det mange hakk verre. Det er rett og slett for tidlig. Ungene mine er helt nye på ungdomsskolen, og da de så hva de skulle lære, ble de ganske bleke om nebbet. Jeg mener – folkesuverenitetsprinsippet, representativt demokrati, koalisjonsregjering, rød, grønn, blå, borgerlig, sosialistisk. Det er ikke småtterier for den som fortsatt tror kongen er sjefen i kongeriket.
Jeg sier det om og om igjen: Dere er små. Det er første gang. Slapp av. Om to år er det valg igjen, da går dere i tiende og vi skal gjøre nøyaktig det samme en gang til. Jeg hjelper dere. Alle skal få være med å lage prøven, sånn at dere vet akkurat hva dere må kunne. Jeg skal forklare alt en gang til. Det hjelper lite. De synes det er veldig, veldig vanskelig, – rent uoverkommelig. Og kanskje bommer jeg. Kanskje skulle jeg utsatt hele greia.
Nå har de gruppearbeid. Hver gruppe skal sette seg inn i et politisk parti, – i alle enkelthet, bare de store linjene. Men hvordan var det nå igjen? Siv Jensen? Det er hun blonde i SV. Det er i hvert fall helt sikkert. Arbeiderparitet, – det er de som liker privatskoler, er det ikke? Og sånn tråkler de seg framover litt etter litt. feil blir korrigert, små glimt av forståelse blusser opp og jeg vet at vi er på vei.
Vi må nemlig begynne et sted, og stedet er i klasserommet akkurat nå. Jeg har gått noen sånne runder i mitt liv, og i motsetning til elevene vet jeg at de kommer til å bli veldig skolerte før de forlater oss om tre år. Men vi trenger de tre åra. Det er mye som skal på plass. Fire dager i uka ser vi nyheter som vi kommenterer. Vi fokuserer på politikk så sant det er mulig, og historie- og geografiundervisninga får hele tida en politisk vinkling. Det foreleses om ideologier, og vi oppfordrer til diskusjoner og engasjement.
Når man er så politisk gira som jeg er, kan det være litt skummelt å undervise i samfunnsfag. Mitt politiske syn, i det minste min politiske grunnholdning, skinner gjennom, og etter hvert som elevene forstår mer, plasserer de meg raskt i det politiske landskapet. Så kunne man tenke seg at de lot seg påvirke av læreren, ble smittet av entusiasmen.
In your dreams!
Hvert enenste år er det noen av elevene mine som melder seg inn i politiske ungdomspartier i tiende klasse. Hittil har det aldri vært i et av de partiene som sto meg nær.
Noe galt må jeg gjøre.
Livet leker 