Nå må jeg gjøre meg fortjent

Jeg sitter her og ser på den nasjonale minnemarkeringen over ofrene fra 22.07. Nesten alle mine blogginnlegg blir skrevet mens jeg ser på Dagsrevyen, men i dag er det altså et helt annet program som akkompagnerer meg. Det er sjelden jeg gjør bare en ting om gangen. Noen forbinder multitasking med stress. Ikke jeg. Når jeg gjør flere ting om gangen føler jeg at stresshormonene dempes. Når hele hodet brukes samtidig, slipper ingen dumme tanker til. Da er jeg i gang.

Og det er nettopp det: Nå må jeg i gang. Etter åtte ukers ferie er det på tide å gjøre seg fortjent til lønn og pensjonspoeng. Det er mitt minste problem akkurat nå. Det er nok å gjøre, mye mer enn nok å gjøre. Tre dager på skolen før helga rommet alt for liten tid til alt som skulle være klart til mandag. Da kommer elevene, – og om kvelden kommer foreldrene deres. Vi skal fylle 30 timers innskolingsuke for forventningsfulle unger. Timeplaner skal være klare og elevmappene lest. Det er mange unger som snart fyller klasserommet, og vi må vite det som er nødvendig om dem. Klassen er delt opp i grupper, og nå har hver og en fått et sted å sitte. Informasjon er trykket opp, plan for dagene notert, arbeidsoppgaver fordelt. Det er så mye som skal være i orden, at jeg må lage meg stramme lister for ikke å glemme noe. Og så er det den faglige forberedelsen. Snart begynner vi å undervise.

Arbeidspulten min ventet på meg da jeg satte meg ned utpå formiddagen i dag. Det er deilig å sitte sånn alene en søndag formiddag. Ingen forstyrrer, og de sosiale fristelsene er få. Så får jeg gjort det jeg skal, – noe av det, – nesten. Jeg tror vi er klare for å møte 56 unger i morgen tidlig. Fortsatt har jeg min gamle klasse i kroppen. I dag fikk jeg en søt sms fra to av dem. De ville bare fortelle at de var på full fart inn i en ny hverdag, og så ville de ønske meg lykke til med min. En sånn liten oppmerksomhet varmer, men nå må jeg åpne opp for en stor flokk nye unger. De kommer til å bli mye viktigre for meg enn jeg blir for dem. De er rett og slett arbeidsdagen min fra nå av og i tre år framover.

Det skal nok gå denne gangen også, selv om hjertet er litt tungt her jeg sitter med såre ord og vare toner fra minnemarkeringen i bakgrunnen. Da gjelder det å huske på at jeg har en viktig oppgave. Jeg skal forberede ungene mine på at det er de som en gang om ikke lenge skal overta styringa av Vårt lile land.

Det er visst nok å gjøre.

4 responses to “Nå må jeg gjøre meg fortjent

  1. De skal overta ja. Men de skal også ha en ballast av kunnskap om og forståelse for menneskelig samhandling.

  2. Lykke til med oppstarten Hege.
    De er heldige, elevene dine, om har en sånn engasjert lærer som deg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s