Det kalles debatt

Jeg hører at noen føler seg kneblet og misforstått når de hevder sine synspunkter. De legger kanskje ut noe på et forum på nettet, eller slenger ut en påstand over lunsjbordet. De hiver seg inn i diskusjonen med sterke meninger om dette og hint, og kanskje blir det mer synsing enn fakta. Så får de motbør. Folk blir sinte, protesterer, karakteriserer, varter opp med fakta som slår påstander ihjel. Plutselig blir det litt vondt og vanskelig hele greia. Når man blir bombardert med sinte motargumenter og mengder av negative kommentarer, kan man fort få vondt i magen, føle seg liten, ille til mote og misforstått.

Knebling er det likevel ikke.

Misforståelsen består kanskje i at noen tror det skal være lett å hevde sine meninger, at de forventer applaus og medvind når de sprer budskapet sitt. Det er klart man kan få hallelujarop for det man sier, – men det krever at man finner et forum der det bare er meningsfeller som ferdes. I en sånn menighet er det kanskje godt å være, men særlig utviklende er det ikke.

Som du roper i skogen, får du nemlig svar.

Det kalles debatt.

11 responses to “Det kalles debatt

  1. Det gjelder å velge sitt publikum, ja. Er man ikke klar for motstand er det kanskje lurt å ikke ytre seg steder der det mest sannsynlig kommer, men ikke alltid like lett å vite hva slags respons man får eller hvor massiv den kan være. Likevel: Med en ydmyk holdning kommer man som regel lengst. Tenker jeg.

    Ønsker deg en fin uke!

  2. Ække så god på diskursjoner der busta fyker, der det er om å gjøre og rope høyest og «å vinne diskursjonen».
    Jeg liker engasjement, men ser ofte at følelser kan ta overhånd i slike situasjoner. Det er å tåle hverandres ulikhet er en kunst. Jeg liker diskursjoner som gir rom for undring og ydmykhet.

  3. Hør hør! Det er helt sant. Mange deltar i det de selv mener er debatt, men glemmer at hvis man skal diskutere kan man ikke utelukkende basere seg på følelser og synsing. Retorikkens kunst har tre deler, ethos, logos og pathos. Mange (meg selv inkludert) faller nok av og til i fella og bruker kun pathos. Sånt blir det naturlig nok vonde følelser av. Jeg har også sett en del diskusjoner på nett der påstander slenges ut uten belegg i fakta. Når man så blir bedt om å oppgi kildene kommer ukvemsordene og negative karakteristikker fort. Nå er ikke jeg spesielt interessert i fotball, men jeg liker godt tanken om at man skal gå etter ballen og ikke mannen.

  4. Noen som har vært i hardt vær?

  5. Ikke at det har vært så aktuelt i Norge, men det å kunne få uttrykke seg anonymt på nett kan sette ting på dagsorden. WikiLeaks, revolusjonene som finner sted i Arabia, Burma osv. Dette er resultatet av anonymiteten internett kan tilby. Nå vil f-b.no innskrenke dette, noe som resulterer i at personer med kontroversielle meninger om Fredrikstads vel og ve i mange tilfeller velger å fingrene vekk fra tastaturet da det ikke er noen annen arena for å kommunisere med likesinnede medborgere.

    • Du har helt rett i at vi mister noe og noen når debattantene ikke kan være anonyme. På den annen side vinner vi også mange. Jeg og mange med meg holder oss langt unna disse debattene. Grunnen er at vi ikke orker å være med i en debatt der folk gulper opp rasistiske, hatefulle ord – uten at det henger på greip i forhold til faktastoff osv. Kanskje min stemme også kan være med nå. Dessuten har redaktøren i Fredriksstad Blad åpnet for anonyme innlegg. Han sier at om man har noe vettugt å si, men ikke kan stå fram med fullt navn, – så kan man sende et brevt til redaksjonen, og så vil de behandle det anonymt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s