Julegaven er pakket ut

Vi fikk peis i julegave – i år også. Det er mamma som er så generøs med julegavene. Julen 2009 fikk vi en vi skulle ha hjemme, og da hun spurte hva vi ønsket oss i år, svarte vi, at vi ønsket oss det samme som året før. Det fikk vi. Heldige vi.

Allerede i romjula bar Thv og Henrik opp innsatsen, den tyngste delen av peisen. De slepte den opp gjennom snøen og satte den på soverommet. I løpet av våren og sommeren har vi fraktet med oss de andre delene, litt etter litt, og så var det tid for montering.

Jeg vet ikke hvor vanskelig det er å montere en sånn peis. Det er ikke jeg som gjør det. Det jeg vet, er at firmaet som levere dem tømmer et par visakort for å gjøre jobben. Under sitt faste motto: Det har jeg aldri gjort før, så det går sikkert bra, skred Thv til verket da han monterte den første peisen. Nå skulle suksessen gjentas.

Han startet med å legge en kryssfinerplate på gulvet. Den dekker to bærende bjelker i gulvet, så er vi sikre på at det holder. Når plata var vatret opp, kunne første element legges på, og neste limes oppå der igjen.

Det aller viktigste med monteringen er at alt er i vater og lodd hele tiden. Døra som skal inn til slutt er ganske sårbar. Hvis ikke alt er helt rett, vil den ikke gli skikkelig på plass.

Hytta er over tjue år gammel, og det har alltid vært planen å ha en peis på denne veggen. Jeg kan huske at vi satt og tegnet mulige peiser de første årene. Det vi drømte om var en åpen, gammeldags peis uten innsats. Nå er jeg glad for at det aldri ble noe av. Midlertidig satte vi inn en bitte liten Jøtulovn, og til tross for sitt beskjedne ytre, har den faktisk klart å varme opp hele hytta vinterstid. Men det tar tid, og det går med mye ved. Den store flate peismuren har i alle år hatt selskap av det bitte lite studentskrivebordet etter Thvs farfar. Det har nå fått en ny plass på et av soverommene. Den lille ovnene skal ut. Vi gir den bort til noen som gidder komme å hente den.

Mitt eneste bidrag var å hjelpe til med å løfte innsatsen. Det gruet jeg meg til, for jeg hørte jo hele tiden om hvor tung den var. Det ryktet var sterkt overdrevet. Vi fikk den i hvert fall både ut i stua og opp på sitt podium uten at noen brakk ryggen.

Så kom det Thv gruet seg mest til: Hullet i pipa. Hjemme har vi en gammeldags teglstenspipe, og den er det lett å få hull i. Her har vi ei lecapipe fra 1991, og den er litt mer komplisert. Den består av to deler. Inni går det et keramisk, glasert innerør. Utenpå dette er det isolasjon, og så kommer ytterpipa i leca. Det som var litt skummelt var å å gå gjennom den innerste delen. Tenk om kjeramikkrøret sprakk! Etter at han hadde tegnet sirkelen som markerte hullet, kom det en pause på noen dager.

Det gikk selvfølgelig helt flott. Fort gikk det imidlertid ikke. Det var en helsikes jobb å komme gjennom pipa. For å være sikker på at ingen ting gikk galt, boret han mengder av hull tett i tett. Det bråket noe sinnsvakt. Deretter slo han forsiktig ut det som var mellom hullene, helt til alt var ute og åpningen var som den skulle være.

Resten var i grunnen et kakestykke. De siste delene kom på i en fart, og døra gled på plass som en drøm. Det eneste problemet kom da herligheten skulle males. Det viste seg at det siste limet vi hadde fått laget en fet hinne på muren. Det førte til at malingen ikke satt like godt der som på resten av peisen, og Thv måtte til med sandpapir for å få det fint; og fint ble det.

Nå har peisen tørket den tiden den skal, og i dag våget vi oss på en liten prøvefyring. Den brenner som en drøm. Litt ureglementert er det, for feiervesenet skal egentlig godkjenne den før vi fyrer. Jeg regner med at de tilgir oss. Etter å ha montert to sånne peiser, er min kjære nærmest for profesjonell å regne. I morgen skal både peisen og muren få et siste strøk hvitmaling, og så skal vi legge hvit, vakker bjerkeved i det fine rommet til venstre for peisen.

Ble det ikke flott?

11 responses to “Julegaven er pakket ut

  1. Yupp🙂

    SV: Saltværing med noen modifikasjoner. Har flytta litt sjø

  2. Filler’n at jeg ikke skrev hva jeg gjetta på. Nå kommer du ikke til å tro meg, – men grunnen til at jeg spurte, var at jeg trodde jeg kjente det igjen, skjønner du. Har nær slekt i Salten, nemlig. De bodde i Røsvik, .- nå på Fauske og i Straumen. Ser man det.

    • Artig🙂 Har kjensfolk og slekt den veien òg, både Fauske og Sørfolda. Fauskeværingene har en egen vri på det personlige pronomenet. De sier «E e frå Fauske jeg», mens da Saltdalingen «ska tel Fausk’ og kjøp kak før ei kron».
      Var en gang i selskap på Toten, og kom i prat med ei trivelig dame derfra. Hun spurte om jeg kom fra Misvær? Joda, vokste opp der måtte jeg jo innrømme. Kjenner du den og den? Ja, det var nærmeste nabo og vi gikk sammen på skolen. Ja, det er kusina mi, kunne hun fortelle, du snakker akkurat som henne🙂. Så verden er ikke så stor likevel.
      Ørkendyret er forresten registrert med Fauskeskilt, YK

      • Jeg husker at fetteren min ba om «ei kron for å kjøp is». Det heter forresten apokope, det språkfenomenet der. Tanta og onkelen min bodde i Røsvik da jeg var lita. Så flytta de til Fauske. Fetteren min bor på Straumen (heter det ikke det?), – og broren hans her i Fredrikstad. Verden er veldig liten.Alle kjenner noen du kjenner, -. i hvert fall her i Norge.

      • Nå har mora mi korrigert meg, Kamelryttersken. Fetteren min bor ikke på Straumen. Han bor på Rognan. Hjepes meg, – at jeg kunne skrive så feil.

      • Hefter ikke så farlig, er bare 6 mil.
        Samme som avstanden Oslo – Hønefoss

  3. Veldig flott! Jeg skulle ønse jeg kunne hatt en her i den lille leiligheten min i Oslo, men pipeløpet vårt er defekt. Må nøye meg med en bioetanolovn. Fin, men slett ikke det samme.

    • Vi synes også den er flott. Det er så mange sånne pipeløp som er ødelagte rundt om i norske bygårder. Pussig at de ikke reparerer dem. Det er mye kos med peis-/ovnsvarme, – men viktigst er at det gir en slags trygghet hvis strømmen skulle gå over en lengre periode. Men kosen får du jo med bioetanolovnen også.

  4. Kan starte med bigesjeft, den godeste Thorvald. Dette ser jo bare proft ut.

    • Det kunne han sikkert, Elisabeth, .- men han har nok å henge fingrene i her i heimen. Akkurat nå setter han for eksempel inn en ny dør i andre etasje her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s