Litt natur er her

Med norsk hytteliv bør det tradisjonen tro følge en viss mengde natur. Det gjør det her hos oss også, men ikke mye. Åkrene som omkranser hytteområdet er et yndet beiteområde for rådyr, og dem ser vi mange av. En og annen elg vaier også med geviret om vi kjører forbi åkeren sånn i kveldinga. Oppe hos kusinen måtte kattene holde seg i Oslo til et stykke ut i juli. En fuglemamma hadde lagt redet sitt på en bjelke rett over spiseplassen. Der hadde vi fritt innsyn, og kunne følge ungene fra egg til flyverferdig, og først da de hadde forlatt redet, fikk kattene komme på ferie. Det er masse småfugl her. Når jeg ligger stille i hengekøya, myldrer det av dem, og de setter seg tett innpå der jeg ligger.

Vi har også hatt barselavdeling i år. Rett etter at vi flyttet ut på hytta, hørte vi det romstere oppe på taket, under takstenene. Det var ikke vanskelig å skjønne hva det var: En ekornmamma hadde funnet ut at vårt tak var et perfekt sted å få unger. Det var jo så stille og rolig her i barselperioden, at hun trodde hun hadde stedet for seg selv.

En dag gikk jeg bak for å se om jeg kunne få et glimt av dem. Jeg tenkte jeg kunne klatre opp for å få en liten kikk. Prosjektet måtte oppgis. Da jeg nærmet meg stigen, ble ekornmamma fullstendig rabiat. Hun hoppet fra tre til tre, mens hun laget merkelige lyder. Til slutt kom hun helt opp til bena mine, og hun forsøkte tydeligvis å overbevise meg om at det ikke var noe spennende oppe på det taket, at hun var mye morsommere å jakte på. Jeg tok hintet.

Ungene føk fram og tilbake der oppe noen dager til, så beveget de seg ned på bakken. En dag kom en av dem hoppende inn i gangen, men da den så meg, forsvant den fort ut igjen. Like greit, siden Puselus lå og sov rett innenfor.

Når jeg ligger i hengekøya og kikker opp, ser jeg en liten bjerkekvist som stikker opp av furua. Lenge trodde jeg det var ei bjerk som sto bak det store treet, men det er det ikke. Den bitte, lille bjerka vokser opp av en kløft i furutreet.

Da Henrik var hjemme i helga, klatret han opp for å se hvordan det så ut. Det er noe med at klatreevnene våre har blitt noe reduserte med åra, og da må vi ty til ungdommen.

Der oppe kunne han fortelle at bjerka ganske riktig har slått rot i kløfta der en stamme deler seg i to. Det er nok et sted hvor organisk materiale samler seg, og så har den altså fått feste. Særlig stor blir den neppe, men den har vært der i flere år.

Mye natur er det altså ikke her ute, men nok til at vi har noe å fundere over når vi rusler rundt og gjør ingen ting, eller gynger sakte i hengekøya uten å ha noe spesielt å tenke på.

9 responses to “Litt natur er her

  1. Dejlige billeder !
    Kan godt forstå I er glade for jeres sted🙂

  2. Det var dejligt at læse om dyrene ved jeres hytte! Sikke nogle smukke billeder – herligt at du har fotograferet Henrik oppe i træet🙂

  3. Jeg glemte at sige dig tak for din kommentar i går – den var jeg meget, meget glad for!

    • Til tross for at hyttene ligger ganske tett her, er det faktisk et rikt dyreliv: Rådyr, elg, rev, grevling – og så alle fuglene selvfølgelig. Jeg håper du kunne bruke kommentaren i går til noe. Den var i hvert fall godt ment. Lykke til med deg der nede.

  4. Jeg vil også have egern!😀

  5. Nej! Jamen…… jamen, kan man det? Wow. Jeg bliver helt misundelig. Hvor er det ærgerligt, at du ikke har billeder af det. Dem ville jeg MEGET gerne have set!😀

    • Det kan man, Jens, men det lå en tragisk historie bak. EKornmammaen ble påkjørt av en bil, og vi måtte adoptere de to ungene som overlevde. Men jeg har også en elev som har et ekorn som kjæledyr. Han har kjøpt det i Tyrkia!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s