Livet er fortsatt fint

Jeg har ikke tall på hvor ofte noen har sagt det den siste uka: Det finnes ikke ord for å beskrive det som har rammet vårt lille land den siste uka. Jeg har ikke hatt ord her på bloggen heller. Det eneste som har betydd noe har vært å følge med på det som har skjedd. Likevel er livet fortsatt veldig fint. Nedstemtheten vil liksom ikke slippe taket, men det er likevel fint å leve, lettere for hver dag. Heldigvis.

Vi har vært en liten svipp i Oslo sammen med ungene våre. Selv om byen ble passet på av vepnede vakter, kunne vi konstatere at Oslo fortsatt er Oslo. Henrik har vist oss undervisningsbygget sitt på UiO, og det gir i hvert fall håp. Det er en framtid for ungene våre. Det er ganske deilig å ha en levende sønn og en levende datter, levende svigerbarn, – alle fire med sterke gode holdninger på den snille siden. Det betyr mye akkurat nå, selv om vi flere ganger om dagen skvetter til ved tanken på alle dem som ikke lenger kan si det samme.

Det merkelige er at det har kommet så mye fantastisk ut av det forferdelige. Fraværet av sinne, raseri og hevnlyst har gjort oss veldig, veldig ydmyke. Når en av de overlevende, ei ung jente som opplevde at mamma ble skutt på Utøya, står fram og holder er stødig, ren tale der hun oppfordrer oss andre til å ikke hate, – da må vi bare bøye oss i ærbødighet. De unge som har uttalt seg til mediene snakker som om de var statsledere alle sammen, sa en stemme på radioen til morgenen i dag. Det skal bli interessant å se hvordan fortsettelsen blir. Før eller siden kommer nok sinnet også, og da får vi håpe det også kan kanaliseres konstruktive veier.

Vi har fortsatt ferie. Vi bor på hytta og vi har det fint. Været er deilig og naboene hyggelige. De små kveldssamnlingene er som de alltid har vært. Vi spiser og drikker og koser oss, men det er et alvor over alt vi gjør, som skiller disse dagene fra dagene på samme tid i fjor. Sånn skal det også være. Sånn vil det være lenge, lenge ennå.

I dag har jeg ligget i hengekøya og lest i boka mi. Det har vært 25 grader og ingen tvil om at det er sommer. Den nye hengekøya er helt perfekt: Passe høyt over bakken, passe bred, passe fleksibel. Jeg liker hengekøyer.

Når jeg ligger der og gynger, kan jeg se bort på kjøkkenverandaen. Puselus våger seg oftere og oftere ned trappa og ut i det store rommet. Det faktum at vi har måtte fjerne flott fra nakken hans, beviser at han har hatt sine nattlige turer ut i verden, men fortsatt er han aller mest inne.

Han er en merkelig katt. Motorikken er ikke helt som forventet av et dyr av den arten. Alle katter vi har kjent hopper opp og ned fra bord og benker uten å lage særlig lyd. Ikke sånn med denne. Riktig nok hopper han, og det er jo noe, – men det foregår ikke i stillhet. Til og med når han løper tramper han som en hest over gulvet. Når han beveger seg ute i naturen, setter han potene forsiktig framfor seg, som et forvent barn, redd for å stikke seg på barnålene.

Vi har det altså fint, Thv, katten og jeg. Selv om tankene er tunge og disonnansen i sjelen ikke helt vil slippe taket, så er det likevel godt å leve når det er sommer og tiden er vår egen.

10 responses to “Livet er fortsatt fint

  1. Jeg har også lagt merke til hvor godt disse ungdommene som er blitt intervjuet snakker for seg. Jeg er imponert!
    Det er stort å kunne snakke for en stor forsamling når man er full av sorg. Det er mektig.

  2. Jeg også er imponert over disse utrolige ungdommene. Jeg forstår ikke at de klarer dette.

    • Som min sønn påpekte: Mange av disse er jo skolert i å møte media. Dessuten har de jo et politisk syn som samsvarer med det de faktisk sier.

  3. vi lærer så meget af jer – ikke mindst i disse dage.
    og vi har også en kat, der tramper…

  4. Jeg har ikke kommenteret meget på de skrækkelige hændelser. Jeg er rigtig dårlig til at sætte ord på den slags; men jeg er dybt imponeret over nordmændenes måde at reagere på.
    Jeg er så stolt på Jeres vegne, når der kører indslag over skærmen med norsk ungdom, som heldigvis slet ikke ser hævnen og aggresionen som en vej videre.
    Livet og lyset vinder.

    • Det som er godt for oss som bor her, er å se at vi faktisk reagerer sånn som vi håpet vi ville reagere om noe sånt skjedde, – ikke som vi fryktet. Det gir en sterk og god følelse av samhold og håp. Det er sånt som trengs om livet og lyset skal vinne.

  5. Jeg har heller ikke skrevet om eller kommenterer hændelserne i Oslo hverken på bloggen eller Facebook. Det er bestemt ikke fordi jeg er ligeglad eller ikke tænker på det. Tværtimod – grunden er vist, at det fylder alt for meget!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s