Kattenyheter

Hvordan går det nå med denne kattepusen, spør alle, og det er jammen lettere spurt enn svart. I prinsippet har han det aldeles utmerket, men det er mange skjær i sjøen. En voksen pus som blir tvangsflyttet fra menneskene sine, en innekatt som plutselig kan gå hvor han vil. Det kan ikke være lett for en liten kar.

Han har i grunnen brukt denne første uka på å gjøre seg kjent med 85 kvadratmeter hytte. De første dagene lå han mye innerst under senga, så avanserte han i modighet og la seg i overkøya. Først den fjerde dagen kom han opp i sofaen til meg. Jeg vet ikke hvor mye katter savner, men han har i hvert fall akseptert oss. Vi får både kose og klø, og store deler av tiden forteller kroppsspråket hans at han har det bra. Dessuten både spiser og drikker han, og avfallstoffene havner på et dertil egnet sted.

Så langt, så godt.

Det store uterommet er fortsatt kjempeskummelt. For et par dager siden lærte Thv ham å gå ut og inn gjennom badevinduet, og det var kult. Han prøvde flere ganger. Han er i prinsippet fri til å gjøre som han vil. Problemet er at alt er så stort i dagslys, og da tør han ikke gå ut. Vi forsøker å lokka ham med oss ut på verandaen når sola skinner, men han takker stort sett nei. Når mørket senker seg, blir han så tøff i trynet at det halve kunne vært nok. Det kvarte kunne egentlig vært nok, for fredag morgen var han så redd da vi sto opp, at vi tenkte han minst måtte ha møtt en rev der ute, – kanskje var det bare Sofus, nabokatta han hadde sett. Vi bestemte derfor at han foreløpig ikke får være alene ute om natta, og skalker lukene før vi legger oss. Likevel våknet vi opp til en redd katt i dag også. Først utpå formiddagen kommer motet tilbake, og han begynner å sprade igjen, og sprade, det kan han.

Det er ikke bare han som må venne seg til oss. Vi må jammen venne oss til ham også. Han gjør en del pussige ting, – tigger som en hund, for eksempel. Bare vi tar i kjøleskapsdøra, kommer han som en vind og tigger og tigger. I starten bød vi ham alt hva skapet hadde å by på, men han ble like sur og fornærma hver gang. Så fikk vi vite at det handlet om kokt skinke, – noe vi ikke hadde. Skinke ble innkjøpt, og nå får han en flat skive en gang eller to om dagen, og vi er plutselig populære. Skinkeskiva blir mottatt med en utskutt klo, og så tourneres den rundt og rundt til den er spist. Hvis det er alt som skal til, er ikke vi vanskelige. Ei skive kokt skinke kan vi alltids by på.

Men det er mer. Her en natt våknet vi av noen merkelige lyder i stua. Thv gikk ut for å se hva det var, og lo da han kom tilbake. Det var Puselus som slet med å få lokket av lekekassa si. Katte med lekekasse! Hjelpes meg! Han ble faktisk levert med en sånn, og jeg satte den på gulvet, trygg på at han ikke hadde bruk for sånt her som det er ekte mus å leke med. Så feil kan man ta. Thv åpnet kassa, gikk og la seg, og neste morgen fløt det av lekemus og baller utover i stua. Katten hadde lekt med seg selv hele natten.

Det skal nok gå, dette her, men han trenger tid. Det eneste jeg har dårlig samvittighet for, er at han må flyttes igjen om tre uker. Første august skal vi inn til byen igjen, og da må Puselus være med. Det betyr enda et nytt miljø, for ikke å snakke om at han vil møte Gustav Mahler, en kar som definitivt mener han eier oss. Til gjengjeld er det en hage der inne i byen, og den kan kanskje virke noe mindre skremmende enn den store skogen. Ikke er det rever der heller, – bare andre katter. Jeg tenker det blir utfordring nok.

We’ll be cat back!

Advertisements

6 responses to “Kattenyheter

  1. Ikke lett å være pusegutt nei, omplassering er sikkert traumatisk selv om det ender godt. Herlig med lekekasse! 🙂

  2. Jeg liker denne katteføljetongen. Takk for nye oppdateringer, Hege.

  3. Hej Hege! Vil bare fortælle dig, hvor glad jeg er for din blog og glæder mig altid til nye indlæg. Du er altid morsom, skarp og reflekteret. Du har lært mig at læse norsk og det er slet ikke så svært, jeg googler bare ord jeg ikke umiddelbart forstår. Jeg elsker dine rejseskildringer. Du har også fået plantet en stor lyst til at besøge Norge hos mig. Dine indgående museumsskildringer er meget bedre end så mange guides. Jeg nærer den samme historiske interesse. Bare mange tak fordi du lader os følge dig, når livet leger.

    • Tusen, tusen takk for en veldig hyggelig kommentar, Susanne Nagel. Det er så mange grunner til at man blogger, men alle handler jo om kommunikasjon. Når jeg får en sånn kommentar som dette blir jeg rett og slett overglad. Det er som å få A til eksamen! Selv om det mest av alt handler om at jeg er full av ord og har et stort formidlingsbehov, så skriver jeg jo også for dere der ute. Takk igjen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s