Katteblogging

Dette er ingen katteblogg, – la det bare være klart. Likevel har jeg i dag lagt til kategorien Katteblogging, og det skyldes denne karen her.

Da vi var i på Gardermoen for å hente Marthes Hana, fortalte hun om sine venner som hadde verdens vakreste pusekatt, – en langhåret, tre år gammel, kastrert hannkatt. Nå hadde de bestemt seg for at han måtte flytte, og aller helst til et sted her på jorden. Saken er den at de bor i en ganske liten leilighet som ligger midt mellom mange trafikkerte gater midt i Oslo. Nå var Pus lei av å være innekatt, og han truet med å gå på veggene. I hvert fall klatret han opp i vinduskarmen og kikket lengselsfullt fire etasjer ned. Selv om man elsker katten sin, kan man se at den ville hatt det bedre et annet sted.

Selv skulle vi jo ikke ha katt på en stund, men så snek Gustav seg innpå oss, og da har vi jo katt likevel. Eierne sa at denne var snill og medgjørlig, og det stemte. Han ville ikke inn i reiseburet sitt da jeg hentet ham, men med litt bestemte hender havnet han der likevel. Vi har kjent katter det var umulig å få inn i et bur. Denne resignerte veldig fort. På veien fra Oslo satt han der og så på meg, mjauet litt, men fant seg i sin skjebne.

Nå har han brukt to dager på å gjøre seg kjent her på hytta. Ingen krok eller vinduskarm er ukjent. Han vandrer rundt og kikker og snuser, og er han usikker på noe, dytter han borti det med labben først. Innimellom tar han seg en pause og hviler innerst under den ene køya. Mot oss er han vennlig og kjærlig. Han vil gjerne kløs og gres, og gres må han med den lange pelsen. Den første dagen verken spiste eller drakk han, men nå hiver han innpå.

Vi tror dette skal gå riktig bra. Da vi sa ja til å få ham, måtte vi være litt barske. Det er ikke bare, bare å overta en voksen, ukjent katt. Hvis han tisser eller bæsjer inne, hvis han hyler hver natt, hvis han klorer eller biter barn – da kan vi ikke ha ham, og da må vi ringe eierne for retur på den ene eller den andre måten. Det kommer neppe til å skje. Selv om han visstnok heter Pelseebub, er han en vennlig og saktmodig sjel.

Etter et relativt langt liv innendørs, synes han at han har kommet til en merkelig leilighet. Særlig er det to rom han er interessert i. Det ene, det utenfor kjøkkengangen, gikk han ganske fort ut i. Det som tydeligvis skremte ham, var at det var så vanvittig høyt under taket der ute, og så fløy det dyr oppe i lufta. På den andre siden, der hvor de doble dørene er, er det også et sånt ekstremt digert rom. Dit ut trodde vi det skulle ta dager før han våget seg. Der tok vi feil.

Den første kvelden, mens vi så på Foyle på TV, ruslet han ut dit. Vi trodde jo han ville holde seg på verandaen, men da filmen var slutt, var katta vekk. Vi puset og lette og ropte, men borte var han. Om natta sov vi med begge dørene vidåpne, så han ikke skulle komme til stengt dør. Om morgenen var han fortsatt borte. Først langt utpå formiddagen kom han tilbake og krøp under køyesenga igjen.

Etter det har han nøyd seg med å sitte i døråpningen og kikke ut på den store verden. Det varer nok ikke lenge før han våger seg ut på dagtid også.

Jeg tror vi har fått katt igjen.

19 responses to “Katteblogging

  1. Så koselig med pus! Har en innekatt her selv, men den skal bli utekatt i det øyeblikket vi flytter inn i galekroken (galekroken.wordpress.com)…. En skikkelig flott kar var han!🙂

  2. Katter som kommer på nytt sted el. flytter, bør holdes inne i minimum åtte uker. På den tiden kan man gå ut med den i kattesele. Veldig mange blir borte fordi de blir sluppet ut på nytt sted for tidlig. De finner ikke tilbake til det nye hjemmet fordi de ikke er kjent. Holder man de inne den tiden som trengs, er det større sjanse for at den skjønner at det er der den skal bo. Også chippe m. merke i øret for dette.

    • Hvor kan jeg lese om dette, Monica? Selvfølgelig er det skummelt med et nytt sted, og vi er veldig redde for at han skal rote seg bort. Det er særlig fordi han er voksen og har så liten erfaring med utelivet. Å holde ham inne er komplett umulig. Vi bor i ei hytte med åpne vinduer og dører. Skulle han hindres i å komme ut, måtte han sitte i bur, og det er jo ikke aktuelt. Selv er vi ganske erfarne med å ta med katter på hytta. Gjennom 25 år har vi hatt fire katter som har blitt med på ferie hvert år. De fraktes ut, bæres opp på hytta og presenteres for maten sin, – så bruker de litt tid på å gå ut. Allerede sommer nummer to kan de slippes ved bilen. De husker hvor hytta vår er og løper opp og rett i matskåla. Så bor de her i fire uker, jakter mus og klatrer i trær, før de blir med hjem i hagen igjen i august. Rundt oss har vi masse famile og venner, og veldig mange av dem har gjort det samme. Det er rett og slett mange katter rundt her, og alle er med eierne sine fram og tilbake. Men farer er det. Vi har blant annet ganske mye rev her, og selv om de ikke umiddelbart flyr på en katt de møter nattestider, er jeg likevel redd for vårt nye familiemedlem. Foreløpig ser det ut til at den første turen ut var litt skummel. Han sitter i vinduskarmen og kikker, og så blir han med oss på verandaen.

  3. (Mj)Awww! Vakker! Vakker! Vakker! =^.^=

  4. Å så vakker !!!!!
    Har hatt mange katter, men aldri har jeg holdt de inne i 8 uker eller gått med de i bånd.Dette må kun gjelde rasekatter,tror jeg.
    Gratulerer med pus og lykke til.

    • Nei da, Grethe. Vi som har hatt katter før, vet at det funker fint å slippe dem ut. Og galt går det også, en sjelden gang. Den sjansen må vi ta. Det blir som å slippe ungene sine ut for å leke. Det hender noen blir påkjørt eller borte, men alle unger kan ikke gå i bånd likevel. Er det ikke det vi kaller kalkulert risiko.

  5. Det var en usedvanlig pen katt.
    Dessuten matcher han meget godt fargene ute på hytta :o)

    Godt den får komme ut i verden. Uff, trist med innekatter syns jeg. Katter er jegere, og bør ha mulighet til å være ute. Tipper den får det fint hos dere.

    Katter er fascinerende dyr. Skulle gjerne hatt en selv. Uaktuelt her i huset, siden patriarken har katteallergi.

    • Takk for det, Elisabeth. Vi håper vi skal få det fint med ham og han med oss. Nå snuser han rundt her og vil så gjerne gå ut, – men han tør ikke.

  6. Jeg er veldig glad og takknemlig for at dere ville ta ham inn. Hytta deres ser ut som et sted han vil trives, og jeg er sikker på at han våger seg lenger ut enn verandaen om ikke altfor lenge (han er skikkelig tøff, nemlig!). Jeg tror han vil tilpasse seg raskt, og forhåpentligvis få et langt og godt liv med dere.
    Hilsen Pelsebub’s første pappa (som bor og jobber i Canada)

    • Vi er glade for å få ham, Karl.

      Tøff og tøff, fru Blom (knis), – han er ei pyse, er han🙂 Men også pyser kan bli modigere etter hvert. Vi lar ham styre det selv i sitt eget tempo, så går det nok. Han har jo kommet til et drømmested for katter, – han vet det bare ikke ennå. Det eneste jeg har dårlig samvittighet for, er at han må venne seg til et nytt sted om fire uker, for da flytter vi hjem. Heldigvis for ham går det så elleve måneder før han må flytte på seg igjen.

  7. Aldri vært problem for oss heller, vi har hatt med til sammen fem katter til hytta og de skjønner at hjemme er hjemme og hytta er hytta. Uten andre problemer enn at de ikke kommer når vi skal hjem da😉 Sophus hadde tre verdener han, som han var trygg på, to hytter pluss hjemme. Null problem, visste hvor maten var🙂

  8. hvor er han fin! tillykke til ham og jer.
    jeg undrer mig også over 8ugers- og selereglen. den bruger vi ikke her.

  9. Tilbaketråkk: Ikke i Latvia | Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s