Siste natt med gjengen

Det går ikke an å klage over at man har det travelt når alt er bare fest og moro. Men det er travelt, veldig travelt. Henrik kom hjem fra Oslo i går, men jeg har ikke hatt mye tid til å klappe på ham. Det får bli en annen gang. Thv og jeg er i ferd med å forlate hver vår tiendeklasse, og alt skal skje denne uka. På jobben ryddes og vaskes det. Bøker telles, samlingsstyrere velges, protokoller underskrives. Og så skal det tas farvel, tørkes en tåre og festes.

I går var det siste natt med gjengen, – og det ble faktisk sen natt før jeg var hjemme. Foreldre, elever og lærere møttes i skolens kantine for siste gang. Elevene hadde satt sammen et fantastisk flott avslutningsshow. Selv om det er elevene som står på scenen, står det en voksen bak. Trinnets musikklærer har jobba rumpa av seg de siste dagene. Samtidig som hun har gjort alt det alle vi andre har gjort, har hun også regissert en hel forestilling. At det går an! På samme måte jobber disse elevene når alle andre har fri. Tiendeklasse var ikke på skolen i går, sant å si har enkelte vært temmelig usynlige i flere dager allerede. Unntaket var som vanlig artistene. Mens klassekameratene har sovet lenge, vært på cafe eller hva man nå gjør sånn i starten av sommerferien, har de sunget og spilt, danset og konferansiert, – og i går fikk vi det flotte resultatet.

Vi blir like imponert hver gang. Samtidig vet vi at skolen vår har statistikken på sin side. Når vi har 170 tiendeklassinger er det klart at det finnes en og annen praktstemme og en fiolinist innimellom. Vi fikk det alt sammen: Vakre stemmer som ga oss ståpels og våte øyne, akrobatiske turnjenter som hoppet og spratt i tre etasjer, indisk dans, filoinspill og mye, mye mer.

Det er slutt nå. 10C har gått inn i historien. Tidligere på formiddagen hadde lærerne på teamet møtt klasse 8B, – 52 åttendeklassinger som skal bli vår nye hverdag i tre år framover. Det skal nok gå, men akkurat nå trenger jeg en ferie før jeg orker engasjere meg i nye unger. Noen av våre gamle elever kjente på sjalusien i går. De syntes vi hadde sett litt for hyggelige ut da vi hilste på de nye. Dere glemmer oss i mårra! Dere blir sikkert gladere i dem enn dere har vært i oss! Jeg snakket sant da jeg sa at vi aldri kommer til å glemme dem. Jeg glemmer ikke elevene mine. Riktig nok fader minnene ut, men glemme dem gjør jeg ikke. Dessuten har dette kullet vært sjelden positivt på alle måter. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi har sagt det til hverandre disse tre åra: Et sånt kull får vi aldri igjen!

Det gjenstår å se.

Etter forestillingen gikk vi på klasserommet for et siste farvel. Det ble noen tårer. Enkelte rant nesten bort i saltvann. Antagelig handler det like mye om engstelse for det som kommer, som for sorg over å forlate det som har vært. Det sies at den man elsker, setter man fri. Så er det vel ekte kjærlighet det vi føler for disse ungene. Nå sender vi dem videre i systemet, og håper at de møter nye lærere som vil ta vare på dem.

Og så var det gaver. Av oss fikk elevene en DVD hver. Den var fylt med bilder fra tre år på Kvernhuset. Da jeg redigerte alle bildene jeg har tatt, lurte jeg på hvordan jeg har hatt tid til å undevise dem. Selv om jeg slettet minst 3/4 av bildene, var det fortsatt 860 igjen. Vi lærerne fikk også gaver, – en nydelig blomstervase med to, små lyskopper til. Jeg har bestemt at min skal stå på hytta med markblomster i sommer.

Da den siste tåren var tørket og vi ikke hadde flere klemmer å dele ut, dro ungene på restaurant for å spise. Lærerne gikk på lærerværelset for å la det synke inn at vi kom i mål denne gangen også. Det tok tydeligvis sin tid før vissheten var der. I hvert fall var ikke jeg hjemme før klokka var to i natt.

Nå er Thv på avslutning med sine små, og i morgen er det avslutningsfest på jobben min. Det blir i overkant dette her. Nå vil jeg aller helst at det skal være helt, helt stille rundt meg. Litt sol og varme ville også gjøre susen, og akkurat det vet jeg at jeg får ganske snart.

Advertisements

8 responses to “Siste natt med gjengen

  1. Ønsker deg en god og velfortjent ferie 🙂

  2. En god og velfortjent ferie til deg, og lykke til med den nye klassen som er på tur inn i hjertet ditt allerede.

  3. Det var rart å slutte, Hege, så utrolig rart på alle måter. Gikk ikke opp for meg før vi dro at vi aldri kom til å være i samme klasserom hele gjengen igjen. Men vi kommer oss videre, alle sammen. Og det kommer til å gå bra! Heldig er 8B som får dere lærerne igjen, som skal lære så mye nytt, akkurat som vi har gjort.

    For er det noe jeg har gjort disse tre åra, så er det å lære og vokse. Dere har ikke vare lært oss pensum, men så utrolig mye mer, dere har lært oss de viktige tingene i livet. Jeg føler jeg har vokst så utrolig mye i løpet av denne tiden, og det er mye takket være dere. Dere har lært oss å se ting på en voksen måte, gjort oss klare til å møte verden. Og nå drar vi av gårde, ut i den store verden. Selvfølgelig er det mye igjen å se og lære, men grunnlaget har dere lærerne virkelig lagt. Spesielt du, som har dratt oss gjennom alle de timene, tvunget oss til å lese, høre og snakke. Men helt i slutten ser vi alle at det har lønt seg, at vi har blitt eldre, smartere og mer modne. Klare til å møte verden.

    Jeg må innrømme at jeg er litt misunnelig på de nye elevene dine. Ikke fordi de skal på ungdomsskolen, men fordi jeg vet at de har en god tid i vente. De skal få lærere som bryr seg om dem, lærer dem og som kommer til å gjøre alt for at de skal ha det bra og vokse mest mulig. Akkurat som dere har gjort med oss.

    Så tusen takk for de tre åra, at du har tatt vare på oss og lært oss hvordan vi skal møte voksenverden. Det kommer sikkert til å gå bra, men jeg kommer til å savne deg. Ha en herlig sommer, det fortjener du!

  4. Tusen takk for veldig pene ord, Birgitte. Dem skal jeg leve på i hele sommer. Ha en riktig god ferie du også, og takk for at du har vært en sånn fantastisk medspiller i klasserommet. Jeg vet også at du, i likhet med A M, har brukt tid på å hjelpe de andre elevene når det har butta imot. Lykke til med videregående.

  5. Unnskyld, jeg har ikke lest bloggen din på en stund, men jeg så ihvertfall innlegget nå. Bedre sent enn aldri. Det er veldig rart at det hele er slutt nå. Jeg kommer til å savne deg som lærer, og det vet jeg at det er flere som gjør. Litt missunnelse på de nye 8. klassingene er det vel lov å ha. De kommer til å få noen fantastiske lærere. Du får fortsatt ha en god sommer, og lykke til med det nye kullet til høsten!

    • Det er jo ikke slutt, Bettina. Dere hiver dere jo ut i masse nytt og spennende. Jeg gleder meg til å begynne å jobbe, – akkurat nå er jeg overklar, men jeg kan love at jeg kommer til å savne dere og tenke mye på dere. Ha en fortsatt fin sommer, og hold meg oppdatert på hvordan det går med deg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s