Daily Archives: 29.05.11

Regnværscafé

Hva gjør de to små når regnet dominerer utenfor vinduene? De lager cafè selvfølgelig. Heldigvis hadde Thv nettopp gått til innkjøp av en ny voksduk (- en voksduk etter hans hjerte, en han hadde tenkt å ha i utestua sammen med mine småruter, blomster og patchwork, en jeg med kløkt og visdom måtte finne en alternativ anvendelse for, sånn at den aldri ødela det romantiske inntrykket der ute).

På en café må man ha vafler, og når man er åtte år er det en utfordring i seg selv.

For åtteåringer skjer mye for første gang. Hva skal man svare når de spør hvor hardt de skal slå egget mot kanten for at det skal knuse? Akkurat passe, er svaret. Det er dette vi kaller taus kunnskap, og det kan bare læres på en eneste måte. Etter noen titalls egg bor følelsen i fingrene og man kan det for resten av livet, og så glemmer man hvor vanskelig det en gang var.

Vaffelrøre lages med mixmaster. Den går fort, fort rundt og er faktisk ganske skummel. Husker du hva som skjer hvis du løfter den opp av røra mens den er i fart? Jeg hadde faktisk glemt det, men fikk en fuktig påminnelse i går. Og så er det disse deciliterne og grammene. Nå kan begge våre to veie opp 100 g smør på den digitale vekta, og de vet hvor mye 1 dl er og at det går 10 sånne på en liter. Det siste testet vi faktisk ut med vann. En og en deciliter ble målt opp og helt over i litermålet.

Og så var det motorikken. At de kunne trukket kjelen med smeltet smør bort til melkekartongen, falt dem ikke inn. I stedet balanserte de decilitermålet sakte, sakte bort til kjelen. Det var ikke så veldig mye som havnet utenfor.

Det aller viktigste er at de gjør alt annenhver gang. Det gikk fint nesten hele tiden: To egg, to teskjeer vaniljesukker. 4 dl mel, – men hva gjør man med 100 g smør, 1 ts bakepulver og 3, 5 dl melk? Det ble noen høylydte diskusjoner som krevde litt voksen intervensjon.

En gammel resepsjonsklokke ble funnet fram, og vips var det klart for åpning.

M visste godt hva caféen skulle hete, men C sto for utformingen. At det skulle være på engelsk var selvsagt, og jeg bør vel ikke nevne at det ene skiltet hadde to sider, en for open og en for closed. Det hendte nemlig de måtte stenge for å orden opp litt med penger, koke te og andre oppgaver av det slaget som er velkjente for den som driver bissniss.

I tillegg til vafler med syltetøy og rømme, kunne vi velge te med eller uten melk og brunt sukker. Prisene var i overkant stive, så da Thv gjerne ville betale med kort, oppsto et problem. Det utløste enda et nyttig skilt: Kort ikke låv!

Innimellom litt hjelp og styring, utnyttet Thv og jeg situasjonen. Når unger leker, kan voksne gjøre det de kan best: Lese avisen. Med vafler og te var det slett ikke verst.

At kjøkkengulvet av en eller annen grunn hadde fått en nesten melhvit kulør, forbigår vi i stillhet.