Tjukk

Jeg stakk innom fr.martinsen i dag. Det synes jeg du skulle gjøre også. Ikke bare i dag. Jeg ble inspirert. Jeg blir ofte inspirert hos fr.martinsen, men inspirert er ikke alltid det samme som fint.

Fr.martinsen skriver om en fotograf og om tjukk. Jeg må ikke lese om tjukk for å tenke på det. Jeg tenker på tjukk hele tiden. Tjukk kommer først, foran alt annet. Jeg er tjukk, men jeg er egentlig mest mye annet enn tjukk. Jeg vet det, – tror jeg. Likevel tenker jeg først tjukk, særlig når jeg ser meg på bilder. Tjukk, tenker jeg, og ser ikke blid, glad, frisk, sur, irritert, snill, klok, rynke mellom øyenbrynene.

Tjukk.

Pen interesserer meg lite. Pen er fint å se på, men tjukk er aldri pen, akkurat som tynn aldri er stygg. Tjukk er verst og står først i køen. En lite gjennomtenkt replikk blir mye verre med tjukk enn med tynn. Dum er mye, mye dummere tjukk en pen. Interessant blir nesten borte i tjukk, men er utrolig lett å finne i tynn.

Tjukk er liksom bare tjukk.

Advertisements

10 responses to “Tjukk

  1. De billeder.
    Og dine ord.
    De får mig til at tænke.
    Og det er altid fint- at tænke 🙂

  2. Deter uansett godt å tenke

  3. Tak for et godt link til en god blog 🙂

    Hilsen

    Kasper
    http://restaurantikøbenhavn.dk/

  4. Tjukk er øverst på lista av emner jeg tenker at jeg burde skrive om, men så gjør jeg det ikke. Jeg prøver, men det går ikke. Men jeg skal fortsette å prøve.

    • Jeg sliter også med å skrive om det, men mindre nå enn før. Og jeg snakker om det. Jeg gidder ikke la være. Akkurat dette innlegget bare rant ut av seg selv, så det kunne jeg ikke hjelpe for. Det lot seg rett og slett ikke stoppe.

  5. Denne var bra. Fant den via Fr.Martinsen. Jeg er 47 år og har slanket meg siden jeg var 12. Siden jeg var 12 har jeg aldri noen gang spist et kakestykke med god samvittighet. Du beskriver tankene mine treffsikkert. Jeg kan gjerne ha et dumt ansiktsuttrykk på et fotografi, bare det ikke kommer fram at jeg er tjukk

    • Vi er mange i denne klubben, Tikken, – og det er trist for oss. Samtidig er det jaggu en studie verdt. For meg handler det ikke om noen slags selvmedlidenhet. Jeg lurer bare på hvorfor jeg som ellers har kontroll på hvert komma i mitt liv, har dette ene livsområde der kroppen mi kontrollerer meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s