Det er flagget som vaier i vind

Det er ingen lov som sier at man må ta på seg bunaden sin og gå i tog på 17. mai. I år valgte vi det bort. Det har vi også gjort et par ganger tidligere, og det fungerer faktisk fint. I år satte vi kursen mot hytta vår. Det føles litt merkelig å kjøre mot strømmen og ut av byen, når alle andre haster mot sentrum. Litt feil føltes det også, men ikke verre enn at vi holdt ut, og på hytta har vi i det minste flaggstang og digert flagg.

Det ble en formiddag med hygge og nytte i skjønn forening. Vi har hatt noen bitte små og veldig ubedte gjester på hytta i vinter. Musene har holdt kalas på en melpose. Det var små, små hvite musespor over alt, og brødboksen var blitt nedgradert til museutedo. I hvert hjørne var det en fin skorpe mustiss og en haug musebæsj. Slapp av, – den utedoen får aldri mer møte et brød. Den er kastet. Etter litt vask og skrubb, ruslet vi litt rundt hytteveggene, og så drakk vi kaffe med svoger som kom på besøk.

Da vi kom hjem fikk vi en bitte liten smak av 17. maifest over hos naboen. De bød på en kopp kaffe og et stykke kake, og vips så ble det litt nasjonalfeiring på oss også.

Gratulerer med dagen.

About these ads

6 Svar til “Det er flagget som vaier i vind

  1. Syns det er hyggelig at alle feirer navnedagen min ;) Alle navnesøstrene mine også :)
    I år var det dagvakt, så det jeg så av tog var på TV på fellesstua, og så hørte jeg korpset og toget fra den lokale skolen som marsjerte forbi på vei ned til Midtby’n for å delta i barnetoget.
    Av praktiske årsaker flyttet vi bursdagsmiddagen til i dag, slik at det ble bunad etter jobb for å feire at familiens eldste er blitt et år yngre og nå har rundet de første femti. Riktig så koselig familiemiddag :)
    Syns egentlig at det begynner å bli bra nå, har liksom feiret i nesten en uke, og er ikke i mål før på fredag. Men så er det visst bare èn gang man runder et halvt århundre har jeg hørt . . .

  2. Vaner og traditioner skabes og formes og jeg tror det var godt at du ikke hænger for fast i at køre ind mod centrum d. 17.maj. Der kan jo blive overfyldt – og det er jo også rart at se hytten. Det må have været en dejlig dag!

    • Jeg så en annen blogger som hadde skulket 17. mai. Hun skrev noe om at man ikke behøver å holde krampaktig fast i noe som ikke er lenger, og det er omtrent sånn jeg føler det. 17. maifeiring handler mye om barnetoget og alt som kretser rundt barna. Når vi ikke har noen barn her hjemme lenger, så føles det ikke så naturlig med dagen for oss. Noen av våre venner har fått barnebarn, og da tar interessen seg opp igjen. På hytta var det aldeles deilig, og vi fikk faktisk gjort unna litt vårrengjøring. Så får vi se hva vi gjør neste år.

  3. Dette leste jeg for et år siden, men jeg rakk aldri å kommentere det. Tusen takk for at du fikk meg til å føle nettopp at jeg ikke «skulker» og motarbeider tradisjonene når jeg lar bunaden henge 17. mai! I stedet for dårlig samvittighet fikk jeg litt bekreftelse på at dette også handler om livssituasjoner, og at man ikke er 17. mais svar på Grinchen om man ikke stiller opp. De siste 7 årene har jeg enten vært på jobb eller sittet og blodlest til eksamen, selv om jeg er ivrig tilhenger av både bunad, flagg, Hulda G og Henrik W. Du fikk meg til å tenke litt over dette med «møteplikt» på tradisjonsdager. I min familie har det til sammen vært 11 turnusarbeidende voksne gjennom tida, og hvert år er det noen som ikke kan lene seg tilbake og nyte fridag og tradisjoner når kalenderen skriker rødt. De får ikke med seg alle skoleavslutninger eller foreldremøter i løpet av et år. Likevel vet jeg at flere av dem har hatt forferdelig dårlig samvittighet for å ikke være der – selv om de kanskje er vel så engasjerte i ungenes liv ellers. Kanskje forventningene våre bør tilpasses litt?

    • Det bør de avgjort, Doctrine. Thv og jeg er jo så heldige at vi alltid har fri, – men det handler som du sier om livssituasjon. I omtrent tjue år feiret vi 17. mai med en vennegjeng, – og som vi feira! Det var barnetog, kanapeer og sjampagne, – noen ganger til langt på kveld. Jeg savner det. Men så skjer det ting i folks liv. Noen reiser bort, noen har fått barnebarn, – og vips så er de borte. Min mor orker ikke dra til byen på 17.-mai lenger, og de to voksne barna mine har egne opplegg i Oslo. For meg er 17. mai litt sånn enten eller, og får jeg ikke full pakke, velger jeg den heller bort. I fjor. I år. Men kanskje ikke neste år.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s