Det er ikke noe poeng med å ha en hage om man ikke setter av tid til å nyte den. Det har vi gjort denne helga. Siden mannen i boksen varslet full sommervarme, sto vi opp i åttetida både lørdag og søndag for å få unna skolearbeidet. Det er fortsatt kaldt om morgenen, så det var helt greit å vente litt med utelivet. Men så braket det også løs. I løpet av to korte dager har vi hatt besøk av Henrik og Lille-Marhte, mormor og diverse naboer, og det har i det hele tatt vært både sosialt og til tider høylydt.
Og gresset kommer seg, om enn uendelig langsomt. Jeg har jo planer om litt ekstra jord og noen gressfrø der det er som verst, men så langt har jeg ikke kommet ennå.
Stort nærmere Sisyfossarbeid enn en hage kan man ikke komme. Jeg tror det er derfor jeg liker det så godt. Når jeg føler for litt jord under neglene, sol i nakken og mosjon av det enkleste slaget, er det bare å rusle ut døra å sette i gang. Jeg har luka bed, planta roser, vaska utekjøleskapet og malt en stol. Akkurat passe. spør du meg.
Det har vært stekende varmt hele dagen og til langt ut på kvelden. Årets første grillmiddag er inntatt, årets første bukett tomme vinflasker ryddet bort og årets første irritasjon over folk som bruker motorsag på lørdagskvelden overstått.
Vi er i rute, med andre ord.
(Klikk hvis du vil ha større bilde)
Livet leker 