Lov og rett og Osama

Dette var den uka da Osama bin Laden ble drept av de amerikanske Navy Seals, – og jeg ikke skjønte noen ting. Det er selvfølgelig mye jeg skjønner også. Jeg skjønner for eksempel at den vanlige amerikaner er glad for at bin Laden er død. Jeg skjønner at noen av dem som mistet sine kjære 11. september føler seg lettet. Det siste skjønner jeg bare litt av, for jeg er ikke skrudd sammen på samme måten selv, – men jeg skjønner det godt nok til å akseptere det. At journalister hopper rundt i gatene og jubler fordi en mann er død, forstår jeg absolutt ikke. Hoppet britiske journalister rundt i gatene og jublet da Hitler døde, eller feiret nordmenn den dagen Quisling ble skutt? Feiret hjemvendte konsentrasjonsleirfanger da torturistene deres ble dømt til døden i Nürnberg?

Det er noe som ikke stemmer her.

Ikke misforstå: Jeg synes også verden er et bedre sted uten Herr Laden. Det finnes flere mennesker der ute jeg ikke ville sørge over. Men det er min personlige følelse. Som enkeltindivid kan man ønske død over illgjerningsmenn og føle lettelse når man slipper å frykte dem lenger, – men det er altså på individplan. Det er jo derfor vi har et regulert samfunn med lover, for at ikke våre primitive følelser skal få lov til å leves ut. Rettsprinsipper kalles det. I tre år nå har jeg hamret inn i hodene til elevene mine at det er noe som heter rettsprinsipper, og at alle skikkelige og ordentlige land overholder rettsstatens prinsipper: Ingen skal dømmes uten etter lov og dom.

Og så går amerikanerne inn og skyter Osama bin Laden i senga si og skryter av det etterpå. Hvorfor tok de ham ikke til fange? Klart de kunne klart det. Hvorfor stilte de ham ikke for en domstol og dømte ham på sivilisert vis, sånn at jeg slapp å måtte få spørsmål fra elevene om ikke USA er en rettsstat likevel? Kunne ikke president president Obama forlangt litt dobbeltmoral? Dobbeltmoral er også moral, og noen ganger foretrekker jeg en dobbel enn en manglende sådan. Kunne de ikke gjort det de gjorde, og så sagt at de ikke hadde noe valg, at Osama bin Laden dessverre ble skutt under en operasjon som hadde til hensikt å ta ham til fange, og at de beklager det? Det hadde tatt seg så mye bedre ut enn å signalisere at den gamle, gode rettsstaten er på vei ut.

Og det er det jeg ikke skjønner, at de synes det er uproblematisk og greit at de bare rykket inn og drepte mannen, og så feiret det etterpå. Får de ikke vond smak i munnen av det? Jeg lurer på det samme når det gjelder å holde antatte terrorister fanget på Guantanamo år ut og år inn, uten å stille dem for en domsstol. Når unger som blir plaga tar igjen med samme mynt og hevner seg, pleier vi å si til dem at de ikke må synke ned på samme nivå som sine plageånder, at det ynkeliggjør dem og tar fra dem verdighet. Jeg kan ikke hjelpe for at jeg føler på samme måten i denne saken. Jeg synes folk i fjerne land som brenner Barak Obama-dukker og hyler død over Amerika, er ynkelige og uverdige.

Jeg vil så nødig tenke det samme om amerikanere.

10 responses to “Lov og rett og Osama

  1. Holger Clemmen Andersen

    Jeg er fuldstændig enig. Jeg husker, da jeg den 1. januar 2007 så avisernes spisesedler med Saddam Husseins afsjælede legeme.
    Da havde jeg det lidt på samme måde.

  2. Veldig godt skrevet, og veldig viktige synspunkter.

  3. Nu er der jo forskel på unger og Navy Seals. Navy Seals er sådan nogen, man beder om hjælp, når en stor bevæbnet skare står og truer med at give uskyldige mennesker tæsk, inde i byernes fredelige områder.

    Jeg tror at mange amerikanere har opfattet Twin Towers som ondskaben selv, angreb inde i vores eget USA – utænkeligt! indtil det skete.

    Der var nogle få militær-strateger, som havde advaret og sagt at NY og specielt Twin Towers var «lokkeænder», sitting ducks, og at det var extremt farligt og indflyvning til JFK airport burde være efter helt specielle regler etc.etc.

    Jeg synes håndteringen af situationen efter drabet på ObL er uheldig, men jeg tror at man skal vælge sine kampe med omhu – denneher kan ikke ændres, og jeg vil ikke begynde at udtrykke sympati for ObL.

    Jeg er faktisk meget mere bekymret for de mange uskyldige ofre for borgerkrigen i Darfour, som vi desværre heller ikke kan gøre ret meget for hver især – men EU kunne, hvis vi får skruet det anderledes sammen, integreret og assimileret, gøre meget mere for at hjælpe Afrika, som måske om 20 år kan hjælpe os 🙂

    • Det er mange vi ikke gjør noe for, Donald, – og det er ille nok. Jeg håper virkelig ikke du oppfatter innlegget mitt som noe som helst forsvar for ObL! Det er reaksjonene jeg ikke er begeistret for, og jeg undrer meg over dem. Det er noe med verdigheten. Når det er sagt, har alt jeg har sett av president Obama vært neddempet og verdig. Og dette med rettsprinsippene er da et poeng, er det ikke?

      For noen år siden leste jeg et intervju med en far som hadde mistet sin unge datter i et terrorangrep, var det i Oklahoma, – du vet der en diger bygning ble sprengt. Han som ble dømt for ugjerningen ble dømt til døden. Mange ville tenke at denne faren ville være glad for det, men det var han altså ikke. Han var prinsippielt motstander av dødsstraff, og at det var hans datters morder som skulle henrettes, endret ingen ting. Han demonstrerte mot dødsstraff utenfor fengselet.

      Jeg etterlyser ære, prinsippfasthet og moral.

  4. Akkurat de samme tankene har jeg også hatt om denne saken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s