Marx og Mao ved samme bord

Vi var bedt på fest til Thvs supersøte kollega, – rød fest i anledning dagen. Det ble en sånn kveld jeg synes vi har alt for få av for tiden. Været var på vår side, og vi satt faktisk ute helt til midnatt, – og det uten yttertøy. Noen av gjestene var Thvs kolleger, men de fleste var ukjente for meg. Jeg liker å være på fest med ukjente mennesker. Jeg trenger noe nytt og friskt akkurat nå. Det ble spist pølser og rød suppe, men mest av alt drukket både det ene og det andre. Praten gikk om livet, døden og kjærligheten, – særlig om kjærligheten, hvis jeg ikke husker helt feil. Politikk var vi visst også innom nå og da. Om du tror kommunisteffektene var til spott og spe, tar du fullstendig feil. Vertinnen skulle faktisk holde 1. mai tale dagen etter. I 2011 må det likevel være lov å se på en lang, rød historie med et skrått blikk, og jeg må si det moret meg å se Marx og Mao sitte ved samme bord.

Det ble en strålende kveld, og da vi syklet hjemover i natten, var jeg mest av alt glad for at det ikke var jeg som skulle opp for å holde tale dagen etter. Og foran meg ledet det røde lyset på sykkelen til Thv meg vel hjem.